digme: blogg

Båtvett og respekt for sjøen og været

Sommersesongen er så godt som over, men det ble dessverre et veldig trist småbåtforlis denne uken. Trist på grunn av utfallet, og trist fordi det kunne gått så mye bedre ved å følge noen enkle sikkerhetsråd. Først og fremst å ta med, og aller helst bruke flyteplagg når en er ute i båt.

Når liv har gått tapt er det bare å håpe på at andre tar lærdom, og unngår lignende ulykker i fremtiden.

Jeg er ikke så veldig optimistisk. Jeg ser dessverre alt for mange båter uten lanterner om natten, gjerne med stor fart og høy festfaktor ombord. Redningsvester er gjerne med, men brukes ofte som sittepute. Flere ganger har jeg hjulpet folk opp fra vannet ettersom de ikke klarer å komme opp i egen båt eller opp på brygga. Det skjer nesten hvert år.

Det er mye snakk om obligatorisk båtførerbevis, og ulempen med at dette er en ren teoretisk prøve. Jeg er en av dem har begrenset tro på at en praktisk prøve i å manøvrere småbåter, men en ferdighetsprøve i å håntere båter på 12 meter eller større kan være fornuftig for dem som har såpass store farkoster. Det jeg derimot tror kan ha stor betydning er et obligatorisk sikkerhets- og førstehjelpskurs.

Jeg har vært heldig. Jeg hadde foreldre som stilte et enkelt krav før jeg fikk dra ut på båttur alene. Kravet var at jeg skulle hoppe ut i vannet og komme meg opp i båten igjen. Den utfordringen måtte jeg løse for kajak, joller og større båter. Det var en viktig leksjon. En brygge uten stige kan også være en stor utfordring for en kald og sliten person i vannet.

En ting er å gjøre disse øvelsene som tenåring, men skal du ut i båt også etter at du har fylt 40 år kan det være greit å prøve om igjen. Prøv gjerne å svømme 200 meter, for deretter å holde deg flytende i 10 minutter. Prøv også å hjelpe en utslitt og nedkjølt person på 70-80 kg opp av vannet, både fra brygge og fra båt. Jeg mener ikke at dette skal være fysiske krav som må bestås for å få båtførerbevis, men det vil nok endre holdningene til en del av dem som må prøve slike øvelser. Kombinasjonen av holdninger og kunnskap kan redde liv og redusere antall ulykker på sjøen. Også 50-åringer kan nok bli flinkere til å bruke flyteplagg i båt.

I en situasjon som den de danske turistene kom opp i er det flere ting som kunne redusert sannsynligheten for at liv gikk tapt. Redningsvester og VHF-radio (eller i det minste en mobiltelefon i vanntett pose) er kanskje det viktigste. Det er lett å si at de skulle aldri ha lagt ut på tur i været som var, men det gjorde de. Husk uansett at været kan endre seg til det verre etter at en legger ut på tur, og meteorologene kan ta feil.

Doble systemer, forenklede forklaringer

Driftsavbruddet i jernbanens mobilnett GSM-R mandag 29. mars har nok startet en del diskusjoner om begreper som sikkerhet, pålitelighet, robusthet og redundans. Digi.no forteller at tog-nødnettet har ingen redundans, men forteller i samme artikkel at den viktige serveren hvor feilen oppsto består av doble systemer. I Aftenposten kan vi lese at her skulle det normalt ha vært en reserveløsning, men den fungerte ikke. Teknisk ukeblad kan fortelle at systemet gjøres sikrere ved at Jernbaneverket dobbeltsikrer dobbeltsikringen. Dette kan virke forvirrende og vanskelig. Det er et eget fagområde som er såpass stort at du kan studere det både som teknolog og som samfunnsviter.

Wikipedia er i skrivende stund litt svak på begrepet redundans. For såpass store og komplekse system som GSM-R er det nødvendig å dele opp beskrivelsen i flere nivåer og redundans kan bygges inn på både komponentnivå og på delsystemnivå. Utsagn som "det er bygget redundans inn i systemet" sier egentlig ikke noe mer enn at noen har tenkt på denne typen sikkerhet, men ikke noe om hvilken grad av sikkerhet det er snakk om. Selv om det er bygget noe redundans inn i et system kan det ofte bygges mer redundans inn i systemet.

Systemet GSM-R er igjen et delsystem av det systemet som kan kalles jernbanenettet i Norge. Det er dette hvordan dette siste systemet er konstruert som kan fortelle oss noe om konsekvensene av et avbrudd i GSM-R.

Uansett, det norske GSM-R-nettet var bygget med redundans i noen deler av systemet. Nå forsøker man å gjøre det sikrere med mer redundans. Ulempen er at mer redundans gjerne fører til høyere kompleksitet, som i sin tur bidrar med nye måter systemet kan feile på.

At én skarve teknisk feil kan slå ut samtlige tog i landet er uvirkelig, surrealistisk og utålelig. Slik lyder dommen fra politikere, kunder og sikkerhetseksperter.

Tønsberg blad spissformulerer kritikken i sitatet over, men jeg stusser litt over at avisen har fått med seg sikkerhetseksperter på dette utsagnet. Det er helt i tråd med teorien om systemulykker (eller normal accident theory) at en liten tue kan velte særdeles store lass. Løfter om at dette aldri skal skje igjen er vanligvis ensbetydende med å love litt for mye.

Var en feil som denne helt usannsynlig og uventet? Dessverre er det nokså lett å svare på dette spørsmålet. GSM-R er i prinsippet et mobilnett bygget med teknologi som er noenlunde lik den som brukes i de offentlige GSM-nettene. GSM-R har mer avansert funksjonalitet, og dermed kan vi anta at systemet er litt mer komplekst. Uansett, i løpet av de årene det norske GSM-R-nettet har vært i drift har det vært landsdekkende feil i et av de offentlige mobilnettene mer enn en gang. Dette bør tilsi at landsdekkende feil ikke er helt usannsynlige, og side slike feil har forekommet i Norge er det vanskelig å argumentere for at dette er en utenkelig situasjon.

Om noen har lyst til å utdanne seg, eller etterutdanne seg, på dette fagfeltet er det gode muligheter til å lære mer både på NTNU og ved Universitetet i Stavanger.

Et i overkant åpent samfunn

Hvert år, en gang ut i oktober går det norske samfunnet litt av hengslene. Skattelistene legges ut på Internet og nøkkeltallene for ligningen til nesten alle norske skattebetalere er tilgjengelig for alle som ønsker å se, uansett om den enkelte skattebetaler har klaget på ligningen eller påpekt feil i opplysningene som legges ut. Tradisjonen her utviklet seg fra papirlister som ble lagt ut på ligningskontorene for offentlig innsyn. At opplysningene er offentlige er nokså uproblematisk, men når opplysningene legges ut på nettet kan de lett behandles videre og kombineres med andre opplysninger. Det er på høy tid at det reises en debatt om dette er en utvikling som vi trenger og ønsker.

Det er flere argumenter for å offentliggjøre nøkkeltallene ligningen. Den enkelte borger og mediene har en mulighet til å gjøre en viss kontroll med at Skatteetaten ikke forskjellsbehandler noen av oss. Det gir en viss mulighet for å avsløre at enkelte lurer seg unna fellesskapets forpliktelser, f.eks. ved å utnytte smutthull i lover og regler. Det gir en viss mulighet til å kontrollere at enkelte uberettiget utnytter støtteordninger. Listen kan sikkert gjøres lengre, men det er også verd å understreke at vi må ta forbehold: en viss mulighet. Sikre kan vi aldri være. Vi har ikke innsyn i alle tallene som er lagt inn i selvangivelsen.

De fleste ønsker nok ikke å betale mer skatt enn nødvendig, og formue kan plasseres slik at ligningsverdien blir lavest mulig og det er mulig å utsette skatt. De som har mest har størst muligheter til å foreta slike disposisjoner på helt lovlig vis. De som ikke har rent mel i posen har antagelig ikke så stor grunn til å synliggjøre formue og inntekt.

Personvernet er en avveining mellom enkeltindividets behov for privatlivets fred og samfunnets behov for innsyn. Grensene kan trekkes hvor som helst mellom ytterlighetene. En mulighet å påføre den som ønsker innsyn en liten kostnad, for eksempel å måtte gå til ligningskontoret for å få innsyn der. En annen mulighet er å kreve at den som ønsker innsyn må identifisere seg, i det minste for Skatteetaten. Når politikere og journalister argumenterer om viktigheten av å avsløre styrtrike mennesker som snylter på fellesskapet så er det verd å nevne at dette gikk aldeles utmerket den gangen vi måtte troppe opp på ligningskontoret for å se i ligningslistene.

I dag kan nøkkeltallene kombineres med andre opplysninger. Årets nye leketøy for å tilfredsstille kikkermentaliteten er programvare som kobler ligningstallene med sosiale medier som Facebook. Tidligere har vi fått tjenester som kobler ligningen med telefonkatalogens adresser og deretter til kart og flyfoto. Dette er å gjøre det usedvanlig lett for svindlere, innbruddstyver og ranere. Vi utsetter den enkelte borger for større risiko.

Enkelte argumenterer her med at de vil ha dokumentert slike påstander. Må de gjerne ønske, men her bør vi vel helst få lov til å drive vanlig forebyggende arbeid. Vi beskriver truslene og sannsynliggjør risikoen, men vi venter ikke på at tilstrekkelig mange skal bli svindlet og ranet til at de mest skeptiske skal bli overbevist.

Jeg har tilstrekkelig mange eldre pensjonister i bekjentskapskretsen min til at jeg tør påstå at "telefonselgere" tvilsomme innsamlingsaksjoner ringer litt oftere til disse menneskene enn de jeg kjenner som er langt yngre. Disse telefonselgerne er ganske pågående, og de virker ikke som de ringer helt på måfå. Det er heller ikke så mange ukene siden en av pensjonistene jeg kjenner ble ranet, og det var påfallende at raneren ser ut til å ha gått rett på én enkelt enebolig i et boligfelt.

Spaning for innbruddstyver og ranere blir litt for lett. Skattelistene kan brukes til å identifisere formuende pensjonister. Adresse og karttjeneste kan brukes til å finne ut hvem som bor i eneboliger. En tur forbi huset og du ser som regel lett om det er montert nøkkelsafe ved inngangen, noe som tyder på at vedkommende har hjemmehjelp og/eller hjemmesykepleie. En kort telefonsamtale kan gi mer informasjon.

En form for svindel som øker i omfang er identitetstyveri, og her er alle aldersgrupper utsatt. Jo mer informasjon som er offentlig tilgjengelig, jo lettere er det å gjennomføre identitetstyveriet.

For journalistene kan det være et poeng at penger slett ikke er alt. For å avdekke maktmisbruk, korrupsjon og annet kan Internettet by på opplysninger om hvem som sitter i styrer med hvem i næringslivet. Alle som er oppnevnt i styrer, utvalg, råd og lignende for staten er registrert i Organbasen. det er litt mer krevende å finne alle som har tilsvarende verv for kommuner, men det er mulig. Dette utgjør et maktnettverk som antagelig er viktigere enn den synlige pengeflyten mellom personer og virksomheter. Vær så god å grav, men slutt nå med grafsingen.

Andre som har skrevet om dette er:

• Iskvew Klikkhorer gir kikkere nye muligheter
• Vox Populi Grafsing vs samfunnsnytte
• Espen Andersen Den egentlige nasjonaldagen…

Hva folk stjeler

NRK melder at tyver har stjålet betallingsterminaler fra svenske butikker, og advarer om at dette kan skje i Norge også. Det framheves at ennå er det ingen som vet hvorfor tyvene stjal terminalene.

Vold og vitenskap

Undre har bedt om mer informasjon om hva Nadejda Sokolova jobbet med, ettersom det har blitt referert til voldsalarmer. Jeg tror jeg skal overlate den mer omfattende gravejobben til andre, men en liten innledning kan jeg bidra med.

En voldsalarm er en mobiltelefon med litt ekstra funksjonalitet. Først og fremst har den en alarmknapp, og når brukeren trykker på den ringer telefonen til en alarmsentral som får høre lyden voldsalarmen fanger opp. I tillegg skal voldsalarmen sende data som angir den geografiske posisjonen til telefonen. Det er posisjonsbestemmelsen som er en utfordring.

Spillegalskap

NRK melder at ansatte hos Norsk tippings kommisjonærer i en rekke tilfeller har stjålet kundenes gevinster. Metoden som blir beskrevet er at utro ansatte oppretter et nytt spillekort i kundens navn og bruker dette til å ta ut gevinsten. Det høres ille ut, men det er en detalj som dessverre ikke er omtalt i saken til NRK.

Dyrt og dårlig

Et av medieoppslagene rett før helgen handlet om mobile voldsalarmer som ble omtalt som ubrukelige. Voldsalarmen til en person som nylig ble drept hadde ikke oppdatert seg på 15 timer. Det er selvsagt ikke bra at disse alarmene har slike problemer, og det er litt oppsiktsvekkende ettersom mobiltelefoner med posisjonering er noe som har vært på markedet en stund. Kanskje ikke på det norske markedet, men det er velkjent teknologi både i Japan og USA. Hva er problemet?

Kaffekalkulator

Etter en lang sommerdvale blir det liv i bloggen igjen, og hva passer vel bedre for å våkne opp enn litt kaffe? Mye kaffe. For dem som vil passe på at det ikke blir for mye kaffe har en ivrig programmerer laget en kalkulator som forteller deg hvor mye av din foretrukne koffeindrikk du ikke bør forsøke å drikke.

(For ordens skyld vil jeg minne om at mange av leskedrikkene i kalkulatorens database inneholder andre stoffer som du heller ikke bør få i deg for mye av.)

Bloggosfaren

Om du ikke er redd for din egen skygge er det fremdeles mulig å være redd for så godt som alt annet.

Blogs would greatly facilitate the coordination of terrorist acts at the same time in different parts of the world.

(via Blind Höna)

Pussig utsagn om åpen kildekode

Det finnes flere varianter av åpen kildekode, men den grunn­leggende egen­skapen begrepet beskriver er at kilde­koden er til­gjengelig slik at alle som har den minste interesse av det kan lese den. Der­med ble jeg litt over­rasket når digi.no siterer Gartners utsagn om at nett­leseren Firefox gir «security through obscurity». I mot­setning til vanlige definisjoner av dette begrepet for­klarer digi.no dette begrepet med at «ond­sinnede ennå ikke har funnet latente sår­barheter i Firefox». Det er sikkert mange svakheter eller feil i Firefox som ikke er funnet ennå, men en ting er helt sikkert: Det skyldes ikke security through obscurity.

Om det er Gartner eller digi.no som har omdefinert dette begrepet vet jeg ikke. Ikke forteller digi.no hvilken av rapportene til Gartner de siterer, og pris per side med synsing fra Gartner er såpass høy at jeg lar spørsmålet ligge ubesvart.