digme: blogg

Giftimport

Det har vært en del fokus på at nye klær kan være fulle av giftstoffer, såpass mye gift at det kan være fornuftig vaske butikknye klær før bruk. Om folk flest vasker nye klær før bruk vet jeg ikke, men siden de aller fleste klesplagg vaskes minst en gang så vil jo disse giftstoffene ende opp et eller annet sted når de renner ut med vaskevannet.

Ordflom for dagen

Jeg sier mye forskjellig, mer enn en millioner av ord hver dag.

Jeg tenker det sitatet kan tale for seg selv.

Ytringsfrihet i lenker

Ettersom ganske mange ser ut til å ha kjørt seg litt fast i debatten om man bør publisere karikaturer (om igjen) eller ikke byr jeg på en liten avstikker til Aarhus. Der fikk tegneren Kurt Westergaards ektefelle plutselig beskjed om at hun ikke var ønsket i sin jobb som vikar i en barnehage. Det hennes kommunale arbeidsgiver derimot ønsket var at hun holdt kjeft om saken.

Det siste ønsket var nok berettiget, for saken tålte selvsagt ikke offentlighetens lys. Ikke spør meg hva som foregår i hodet på folk som gjør sånt midt i en såpass omfattende debatt om ytringsfrihet. Nå vel, jeg vil tro noen har drevet litt voksenopplæring og byens borgermester har på vegne av hele byen sagt unnskyld til Gitte Westergaard.

En liten detalj jeg merket meg var at Jyllandsposten har benyttet anledningen til å fortelle hvilket hotell som ikke ønsker visse karikaturtegnere velkommen som gjester: Radisson SAS.

God råd

Norge må ha god råd, som kan gi slipp på slike som Nadejda, etter å ha investert så mye i utdannelsen hennes

Trist, men en flink forsker har forlatt landet.

Dersom noen føler det er på sin plass å sende et brev til Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen med noen velvalgte ord om en politikk og et regelverk som tilsynelatende virker til de grader mot sin hensikt, så er det bare å skrive. Det har til nå kommet inn over 60.000,- kroner slik at Nadejda Sokolova kan reise rettssak. Noen tusen brev med oppfordring om å gjøre noe med regelverket hadde ikke vært så dumt det heller.

Og, det er fortsatt behov for å rulle noen kroner til rettssaken. Rettssaker er dyre saker, men husk at hvis Nadja får en dom som går i hennes favør så kan de som kommer etter henne få vise til resultatet når de argumenterer for egen sak.

Forandring fryder

Amerikanske valgkampvideoer kommer ikke nevneverdig høyt på listen over hva jeg foretrekker å se, men det kan hende at det endrer seg i 2008. Nå er det ikke snakk om offisielle valgkamputspill, men Barack Obama ser ut til å inspirere noen kreative og estetiske innlegg i den offentlige debatten. Nå tenker jeg ikke på Obama Girl, men will.i.am fra Black Eyed Peas forteller at han ble så superinspirert av Obamas tale i Nashua, New Hampshire at han skrev en sang og laget en musikkvideo med Jesse Dylan. Tonesatt remix av en valgkamptale: «Yes We Can».

For dem som vil se og høre med høyere kvalitet enn YouTube så finner dere videoen på YesWeCanSong.com. Jeg krysser fingrene og håper på at det kommer mer, for dette er en form for formidling av politisk budskap jeg har sans for.

Typisk norsk?

Noen ganger er det litt vanskelig å sette ord på en tankerekke, men kanskje det kunne være en idé å satse på at det ble opprettet kontorer for UDI og UNE på Bouvetøya, nå som Norge skal øke satsingen i sør? Uansett, ukas mest frustrerende sak i nyhetene må være at norske myndigheter i sin uendelige klokskap kaster ut en doktorgradsstipendiat fra NTNU. For sikkerhets skyld gjelder utvisningen hele Schengen-området. Nadejda Sokolova er en forsker som har studert og arbeidet i Norge i 10 år, og som er nøkkelperson i forskningsprosjektet hun er tilknyttet.

Jeg tror jeg skal la være å utdype hva jeg mener om vedtaket og behandlingen av denne saken, men vil oppfordre alle som leser dette til å plassere denne saken godt synlig i den offentlige debatten før noen plasserer Nadejda på et fly ut av landet. Og, en varig utestengelse fra Schengen-området er en så streng reaksjon for denne saken slik den er beskrevet at den bør vel egentlig prøves for retten.

Les også hva Vampus skriver om saken, samt Goodwill og Undre. Adresseavisa har hatt mer om saken på papir hvor UNE har gitt sin framstilling av saken, men så langt er ikke dette lagt ut på nett. (Om ikke Adressa vil dele den på nett så dukker den kanskje opp på nettstedet til UNE etter hvert?)

Fra Vallabotn til samfunstoppen tur-retur

Årets største norske sak, målt i mediedekning, var utvilsomt Gerd-Liv Vallas fall fra plassen som en av de mektigste i norsk politikk og samfunnsliv. Tross alle spaltemetere framstår det likevel litt uklart hva som skjedde, og saken er nok litt for omfattende og litt for fersk til at det er mulig å gjøre en analyse med endelig sluttstrek under konklusjonen.

Om saken dreide seg om mobbing eller en slett lederstil, eller i bunn og grunn bare var en heftig og rå maktkamp tror jeg vi må vente med å svare på til vi har fått hele saken på avstand og kanskje får vite hvordan det går med Valla, Yssen og andre aktører i fortsettelsen.

Saken har reist noen interessante spørsmål om mobbin, bl.a. om det i det hele tatt er riktig å snakke om mobbing mellom to parter som Valla og Ingunn Yssen. Arbeidstilsynet sier om mobbing på arbeidsplassen at det er når en person gjentatte ganger og over tid utsettes for negative handlinger og at det er er typisk for situasjonen at offeret ikke er i stand til å forsvare seg. Det kan være vanskelig å forestille seg at Yssen ikke var i stand til å forsvare seg, men i et lukket miljø på en arbeidsplass kan det hende at handlingsrommet hennes var begrenset. Det er som regel lederen som har definisjonsmakt, og dersom denne lederen ikke viser noen forståelse for en annen parts oppfatning av virkeligheten så finner man sjelden noen løsning på en tvist.

Yssen benyttet den definisjonsmakt hun kunne få i massemedia, og Valla bommet nok i vurderingen av hvordan andre både på samfunnstoppen og i mediene så på henne. Resten er historie,eller i alle fall begynnelsen på en historie.

Når saken har kommet på avstand tror jeg nok jeg kan finne på å lese en biografi om Gerd-Liv Valla, men antagelig ikke en hun har skrevet selv og forutsatt at noen andre finner det bryet verd å skrive en biografi om noen år. Akkurat nå tror jeg at det er på tide å legge vekk denne saken og se hva 2008 vil bringe i stedet. Det vil nok skje ett og annet neste år også.

Rød-grønn og blåøyd

Mens våre politikere nok en gang har problemer med å finne de rette ordene for hva som foregår i Afghanistan, så burde det være klart nok for alle at det oppdraget norske soldater er sendt ut på er så farlig som skarpe militære operasjoner kan være. Da er det ille å lese at velferdsstaten Norge ikke har tatt seg bryet med å sørge for at norske soldater som risikerer liv og helse ikke har forsvarlig medisinsk støtte.

Sjefen for forsvarets sanitet sa klart fra hva han mente om situasjonen i vår, og resultatet var at han fikk studiepermisjon. Uansett hva man mener om den slags personalpolitikk så er det et halvår siden sanitetssjefen varslet og forsvarssjefen reagerte. Da har det vel gått såpass lang tid at noen flere ansvarlige bør vurdere å ta studiepermisjon?

Forbrukermakt mot forbrukermakt

TV2 viser for tiden en serie om de syv dødssyndene, og dette har av en eller annen grunn opprørt en gruppe kristne såpass at de startet en aksjon mot serien allerede før noen hadde sett første program. Du kan med andre ord si hva du vil om denne gjengen, men noen fordommer er det klart at de har. Aksjonistene, som er en liten pressgruppe ytterst på den religiøse fløyen av samfunnsdebatten, truer med boikott av firmaer som annonserer under programmet. Det store flertallet kunne vel egentlig bare ristet litt på hodet og kremtet «sludder», men det blir litt mer oppmerksomhet når det trues med å boikotte de som gir etter for trusselen om boikott.

Kjøpefestens pris

Nå er ikke dette noen ny problemstilling, men historien gjentar seg gang på gang og siden jeg er i Santayana
-humør for tiden: De som ikke kan huske fortiden er dømt til å gjenta den. Aftenposten skriver om GAPs juleklær som blir laget av indiske barn i slavearbeid, en sak som er hentet fra noen artikler i The Observer. Les disse også, helst før du beigeistret løper ut på shopping for å kjøpe superbillige tekstilvarer produsert i India eller Kina.