digme: blogg

Ukas bortforklaring

Her har vi bekymret oss for både ytringsfrihet og krig og fred og sånn, og så var det bare en liten språklig misforståelse.

Ord som drepe og knuse kan være koseord på arabisk, og er ikke nødvendigvis bokstavelig ment

Det sier i hvert fall forstander for Det islamske forbundet i Norge, Basim Ghozlan.

Klær som går i ett med byen

Den japanske designeren Aya Tsukioka har fått bred omtale i New York Times som forteller om hennes kamuflasjedrakter for bylandskapet. Artig påfunn, men ikke akkurat noen nyhet. Designeren fikk f.eks. omtale etter en større utstilling i 2003, og i 2005 var det en del nettsteder som omtalte dette prosjektet hennes fra 2001.

Egentlig er det litt hyggelig å se at selv i en verden som er nesten helt dekket av elektronisk kommunikasjon så kan fremdeles slike idéer vandre rundt i sitt eget langsomme tempo.

Svermeri

Jeg har lest Svermen av Frank Schätzing, og førsteinntrykket er at dette kunne vært en god bok — om den hadde vært 4-500 sider. Utgangspunktet er en tidsriktig øko-krim, men dessverre har nok Schätzing en forlegger som må være like forenklet som agenten hans er flink. Å male ut denne historien på tusen sider er ingen miljøvennlig handling mot verdens skoger.

Det er artig å lese en bok hvor børstemark er en av skurkene og en professor fra NTNU en av heltene, men etter drøyt 300 sider ante det meg at det ville kreve en større innsats å lese boken enn jeg setter pris på. Det gjorde ikke saken bedre at oversetter Kari Bolstad hadde etterlatt seg noen tyske ordstillinger her og der. Litt bedre håndverk fra både det tyske og det norske forlaget hadde hjulpet betraktelig på lesegleden.

Det kan sikkert bli en flott film av dene historien, men jeg har en mistanke om at filmindustrien i Hollywood vil ønske å skrive litt om på historien for å tilpasse den til det amerikanske markedet.

Rystet eller rørt?

Hvordan blir 007, vil vi bli rystet eller rørt? For min egen del blir dette et nokså travelt år, men før jeg tar fatt på årets utfordringer er det tid til å spekulere litt på hvilke muligheter et nytt år gir.

Norske meninger

At jeg først nå tar meg tid til å skrive noe om den friske debatten om ordet nordmann og begrep som etnisk nordmann som en uttalelse fra Språkrådet satte i gang får være et mål på hvor lite jeg egentlig bryr meg. Likevel er temaet verd en kommentar. For meg er nord­mann et ord som antagelig har like mye å gjøre med identitet og tilhørighet som det har å gjøre med stats­borgerskap.

Dagens promotering

Pitsj

En kvinnekvintett er kanskje litt i overkant, men dette er nok den beste norske vokalgruppen dere får høre på plate i høst.

Eskapist-pod

Det var nære på at jeg kjøpte meg en iPod forrige helg, men det ble med tanken etter litt lek og prøving. Jeg fant ingen som dekket mitt eget behov. Butikkbesøket var likevel ikke helt bortkastet, og det er litt interessant å se folk som handler i et rendyrket eplemiljø. Dermed var det artig å lese Dagbladets artikkel om iPod-forskningen til Michael Bull. Etter å ha lest hans beskrivelse av den typiske iPod-eieren fikk jeg litt bedre innsikt i hvorfor jeg ikke kom ut av butikken med en iPod under armen.

Bokmeme-greier

Ja vel, jeg er blitt utfordret av Espen til å blogge om bøker. Det er litt av en utfordring, først og fremst fordi jeg egentlig ikke har så stor sans for disse listene eller memene som bølger fram og tilbake i bloggosfæren. I tillegg har jeg akkurat pakket ned så godt som alle bøker jeg har hjemme, og jeg lar meg ikke overtale til å pakke opp alle kassene for å telle eller mimre. Likevel, noe kan jeg jo skrive om de tomme bokhyllene mine.

Åpenhetens økonomi

Ukens høydepunkt på området hjerneføde er Cory Doctorows fore­lesning i Polyteknisk forening på mandag. Selv om ikke uken er helt slutt for­teller time­planen min at det blir ikke bedre for min del. Flere andre har alle­rede blogget lange kommentarer om fore­lesning og diskusjon, så det blir en utfordring å fatte meg i korthet.

Cory Doctorow er en engasjert formidler som gjør det lett å være til­hører, men det er en for­del å ha lest en del av det han har skrevet for å få med alle poengene. Hans under­holdende fram­stilling av opp­havs­rettens historie er også preget av at det er historien sett med amerikanske øyne, men etter­som Doctorow så det hele fra Canada så ble det en nyansert og kritisk fram­stilling. Det er likevel litt synd at mange av deltagerne i den norske debatten leser seg opp på fag­feltet med hoved­sakelig amerikanske kilder.

Den viktigste grunnen til å lytte ekstra godt til Doctorow er at hans tilnærming til problem­stillingen er som opp­havs­mann. Jeg har fulgt denne debatten i ti år og de inn­leggene jeg har fått med meg har nok vært dominert av jurister og rettighets­eiere. Rettighets­eiere er ikke alltid det samme som opp­havs­menn.

Et viktig tema er tydeliggjøring av et forhold som kanskje kan gjøres mer synlig med gammel og kjent politisk terminologi. Når vi beveger oss fra industri­samfunnet til informasjons­økonomien, hvordan skal vi for­holde oss til spørs­målet om eier­skapet til produksjons­midlene? Vi snakker om åndsverk, men i markedet for ånds­verk kan de som kontrollerer distribusjons- og avspillings­teknologi få uforholds­messig stor kontroll. Dette kommer tydelig nok fram i makt­spillet rundt WIPO, noe Doctorow kom inn på etter selve forelesningen.

Det var også veldig interessant at Doctorow argumenterte for det gamle systemet med at verk må registreres for å få opp­havs­rettslig vern. Han har et vesentlig poeng i at denne typen system bør være enklere å administrere ved bruk av Internettet, men det er en usedvanlig stor byråkratisk dinosaur han forsøker å vekke til live. Etter­som debatten for tiden dreier seg om ulempene med DRM så er det verd å få med seg at det har vært arbeidet mye med problem­stillingene rundt digital identifisering av ånds­verk, og det er enklere sagt enn gjort. Det er faktisk mulig å påstå at DRM er den nåværende løsningen på problem­stillingen. Det betyr selvsagt ikke at DRM er noen god løsning, og jeg er helt enig i at dette er spørsmål som det er lurt å arbeide videre med.

Min egen kommentar til den situasjonen som har oppstått i dag er at den er en følge av at de profesjonelle rettig­hets­eierne i lang tid har fått dominere arbeidet med å til­passe konvensjoner og lov­verk til den nye teknologien. Hvis det eneste verk­tøyet du har er en hammer så blir det lett til at hele verden ser ut som spiker. Når jeg har fulgt debatten om opp­havs­rett i digital­teknologi såpass lenge så er jeg ikke det minste overrasket når jeg ser resultatet.

Akademisk treghet

Jeg noterer meg at MIT inviterer til konferanse for tidsreisende. Det som over­rasker litt er at man ikke følger vår tids krav til effektivitet og innser at en så viktig konferanse bør finne sted i går. For del­tagerne burde ikke dette være noe stort problem, og for de av arrangørene som ikke kan reise i tid selv bør det være lettere å sjekke hvilke møte­rom som var ledige i går enn å resevere møte­rom først­kommende lørdag. Med andre ord vitner denne annonseringen om dårlig økonomisk sans, eller så har konferansen et for­dekt for­mål som i hoved­sak retter seg til alle andre enn de tids­reisende.

Hva blir det neste? Idol for studenter, med audition i stedet for eksamen?

(via BoingBoing)