digme: blogg

Skrekk og gru i lederland

Dagens næringsliv omtaler en av sakene i denne ukens Mandag morgen. Temaet er hva ledere oppfatter som den største trusselen mot virksomheten. Det ledere er mest redd for er å miste nøkkelpersonell. Jeg tviler ikke, og minnes en av mine gamle sjefer som i et meget stort prosjekt gjemte internavisen til vår oppdragsgiver fordi det nå og da ble utlyst stillinger der. I tillegg til bekymringen for å miste medarbeidere så fortalte dette handlingsmønsteret litt om hvor fornøyd denne lederen var med sin egen ledelse.

Åpenhetens økonomi

Ukens høydepunkt på området hjerneføde er Cory Doctorows fore­lesning i Polyteknisk forening på mandag. Selv om ikke uken er helt slutt for­teller time­planen min at det blir ikke bedre for min del. Flere andre har alle­rede blogget lange kommentarer om fore­lesning og diskusjon, så det blir en utfordring å fatte meg i korthet.

Cory Doctorow er en engasjert formidler som gjør det lett å være til­hører, men det er en for­del å ha lest en del av det han har skrevet for å få med alle poengene. Hans under­holdende fram­stilling av opp­havs­rettens historie er også preget av at det er historien sett med amerikanske øyne, men etter­som Doctorow så det hele fra Canada så ble det en nyansert og kritisk fram­stilling. Det er likevel litt synd at mange av deltagerne i den norske debatten leser seg opp på fag­feltet med hoved­sakelig amerikanske kilder.

Den viktigste grunnen til å lytte ekstra godt til Doctorow er at hans tilnærming til problem­stillingen er som opp­havs­mann. Jeg har fulgt denne debatten i ti år og de inn­leggene jeg har fått med meg har nok vært dominert av jurister og rettighets­eiere. Rettighets­eiere er ikke alltid det samme som opp­havs­menn.

Et viktig tema er tydeliggjøring av et forhold som kanskje kan gjøres mer synlig med gammel og kjent politisk terminologi. Når vi beveger oss fra industri­samfunnet til informasjons­økonomien, hvordan skal vi for­holde oss til spørs­målet om eier­skapet til produksjons­midlene? Vi snakker om åndsverk, men i markedet for ånds­verk kan de som kontrollerer distribusjons- og avspillings­teknologi få uforholds­messig stor kontroll. Dette kommer tydelig nok fram i makt­spillet rundt WIPO, noe Doctorow kom inn på etter selve forelesningen.

Det var også veldig interessant at Doctorow argumenterte for det gamle systemet med at verk må registreres for å få opp­havs­rettslig vern. Han har et vesentlig poeng i at denne typen system bør være enklere å administrere ved bruk av Internettet, men det er en usedvanlig stor byråkratisk dinosaur han forsøker å vekke til live. Etter­som debatten for tiden dreier seg om ulempene med DRM så er det verd å få med seg at det har vært arbeidet mye med problem­stillingene rundt digital identifisering av ånds­verk, og det er enklere sagt enn gjort. Det er faktisk mulig å påstå at DRM er den nåværende løsningen på problem­stillingen. Det betyr selvsagt ikke at DRM er noen god løsning, og jeg er helt enig i at dette er spørsmål som det er lurt å arbeide videre med.

Min egen kommentar til den situasjonen som har oppstått i dag er at den er en følge av at de profesjonelle rettig­hets­eierne i lang tid har fått dominere arbeidet med å til­passe konvensjoner og lov­verk til den nye teknologien. Hvis det eneste verk­tøyet du har er en hammer så blir det lett til at hele verden ser ut som spiker. Når jeg har fulgt debatten om opp­havs­rett i digital­teknologi såpass lenge så er jeg ikke det minste overrasket når jeg ser resultatet.

Vanntrivsel

De fleste som leser dette har antagelig fått med seg at Jon S. von Tetzchner har sagt han vil svømme over Atlanter­havet fra Norge til USA via Island der­som den nye versjonen av nett­leseren Opera lastes ned mer enn en million ganger i løpet av de første fire dagene etter at den ble lansert. Det er i det minste et uttrykk for en fantastisk vann­eufori, men ITavisen bommer nok stygt når de anslår at den bade­glade direktør bare må sette av en uke for å holde hva han lover.

Tut og kjør

Jeg følger vanligvis ganske godt med på økonomiske nyheter ettersom næringslivets ve og vel er ganske vesentlig for min egen virksomhet. Dermed var jeg oppmerksom på hva som skjedde i finansmarkedet i går da det plutselig ringte en ivrig megler fra et kjent norsk meglerhus som jeg aldri har hatt kontakt med før. En hyggelig fyr, men flere hakk for ivrig. Han ville gjerne ha meg til å investere, ganske raskt i noe nokså uspesifisert som han mente var så bra at han kunne garantere 10 prosent. Siden slike gode tilbud kan komme nokså uventet så kunne han også tilby meg et lån med sikkerhet i investeringen. Jeg fikk inntrykk at det hastet, men den ivrige fyren satset vel på at jeg ikke visste hvilken vei det gikk på børsen i går.

Jeg får jeg litt for ofte slike telefoner fra folk i andre land, men det er første gang en norsk megler forsøker seg. Det blir sikkert ikke siste gang, men i håp om at noen av de ivrige og håpefulle googler meg før de ringer neste gang så kan jeg for ordens skyld opplyse om at det er bortkastet tid.

Bakebehov

Etter at reklamebransjen i helgen har feiret seg selv og Rema 1000 har bidratt til økt interesse for gull­fisk­hold så er det kanskje på tide å reflektere litt over produkter, tjenester, behov og etter­spørsel igjen. Vanlig­vis henter jeg eksempler fra teknologi og dingse­bransjen, men for en stund siden fant jeg et eksempel med dagligvarer.

Senungdom

Dagbladet spør om dagens 30-åringer er barnsligere enn før. Journalistens eget bidrag er å skrive «promp» i over­skriften. Det som kan være mer interessant en Dagbladets over­skrifter er at Businessworld India skrev om den nye ung­dommen i sommer. Der har de en over­sikt som beskriver tre ung­doms­trinn, og den eldste gruppen er plottet inn som 29 år og eldre. De viser for øvrig til begrepet downaging og Faith Popcorn som sier at «40-åringene er de nye 30-åringene».

Med hensyn til downaging så er det verd å merke seg at dette ordet brukes både om det at nærings­livet skifter ut eldre med­arbeidere med yngre, dvs at det er avledet av downsizing. Faith Popcorn bruker derimot downaging om folk som ikke vil bli gamle.

Ut å stjæle tekster

Eirik Newth har allerede kommentert den estetiske siden ved Microsofts blogge­tjeneste, MSN Spaces, og jeg har lite å til­føye om den siden av saken. Det kommer ikke som noen over­raskelse at bloggene som kommer ut av dette heller ikke følger tekniske standarder. Boing Boing har en kort omtale som også påpeker at Microsoft har satt noen vilkår for bruk av tjenesten som minner litt om det jeg skrev om Orkut tidligere i år. I praksis blogger brukerne av MSN Spaces gratis for Microsoft.

For materials you post or otherwise provide to Microsoft related to the MSN Web Sites (a "Submission"), you grant Microsoft permission to (1) use, copy, distribute, transmit, publicly display, publicly perform, reproduce, edit, modify, translate and reformat your Submission, each in connection with the MSN Web Sites, and (2) sublicense these rights, to the maximum extent permitted by applicable law. Microsoft will not pay you for your Submission. Microsoft may remove your Submission at any time.

Minibankraner

Et vellykket bedrageri kan kanskje ikke gjentas for ofte, men venter du en stund er det fare for at verden er klar for bedrag igjen. I fjor sommer ble det opp­daget skimming­utstyr montert på en minibank ved Moss, i fjor høst skjedde det samme i Oslo, og et par måneder etter sto Bergen for tur. Nå har Trondheim hatt besøk. En interessant effekt er at publikum tar ut mer penger i butikkene fordi flere mennesker ikke stoler på mini­bankene.

Briter og kameramobiler

The Guardian skriver at til tross for at flere og flere briter får kamera­mobil så sender gjennom­snitts­brukeren færre og færre bilder. For ett år siden sendte 8 prosent av brukerne bilder daglig, i år er det bare 3 prosent. Antall bilder per måned per bruker er gått ned fra 6,1 til 3,7.

70 prosent juks?

Torill har virkelig imponert meg i dag ved å tilsyne­latende være den første som for­teller verden om hva som står med ikke helt liten skrift på bak­siden av pakken til den mørke sjoko­laden Freia Premium. På for­siden står det 70% Cocoa. På bak­siden står det med versaler at den inne­holder et fyll som er beskrevet som mørk sjoko­lade med angivelsen 35 % i parantes. Om det er 35 prosent kakao i fyllet eller 35 prosent fyll med mer høyere eller lavere kakaoinnhold vites ikke.