Forrige uke dukket det opp en sak i mediene om hvordan Posten sender brev og pakker fram og tilbake i effektivitetens navn. Alle ferdigfrankerte svarsendinger sendes via Oslo før de distribueres rundt omkring i landet. Naturlig nok stiller folk spørsmål om dette er effektivt, men Posten kan svare for seg.
logistikkfaget virker ikke alltid logisk
Flere nettaviser har i dag fått med seg at en høyrepolitiker har blogget om å avvikle påsken, eller rettere sagt om at påskeferien må avskaffes. Det er på mange måter et interessant forslag, men det har ikke fått noen nevneverdig god presentasjon. Likevel bør det få en saklig diskusjon, og ikke overraskende forsvarer KrF påskefri.
Dagens store oppgave ble å få tak i en jekk for å få skiftet dekk på en bil. Bilens egen jekk var selvsagt som sunket i jorden, og jeg tenkte at siden ikke så my er åpent på kvelden en påskeaften så får jeg prøve en bensinstasjon. Det var lettere sagt enn gjort, for bensinstasjoner i dag ser ikke ut til å ha nevneverdig mer enn slepetau og startkabler, hvis de har noe til bilen i det hele tatt da. Jeg gir meg ikke så lett, og på den åttende bensinstasjonen, to mil fra der hvor jakten startet, fikk jeg utrolig nok låne en.
Problemet er at bilprodusentene har tatt en såpass enkel greie som en jekk og av en eller annen grunn spesialisert den slik at hvert bilmerke har sin egen jekk. Punkterer du og oppdager at jekken er borte er det ikke noen selvfølge at du kan bruke jekken til den første hjelpsomme bilisten som stopper. Antagelig er det beste å vente til du ser en bil som er maken til din, eller ringe etter hjelp.
Det snåleste med dagens bensinstasjon er likevel den intense lukten av smult og smøreolje på et sted det selges "nystekt" brød.
Victor Norman la ut om sannsynlighet i sin kronikk i Dagens Næringsliv lørdag. Det er kanskje ikke like spennede som å lese om logo-pikene litt lenger ut i samme avis, men det kunne vært mer lærerikt. Om det er professoren som er lite pedagogisk eller jeg som har litt tungt for det er usikkert, og for den saks skyld kan det hende det er noe som har gått tapt i korrekturen.
Jarle blogger en del om firmaer hvor tjenesten som tilbys eller påstander i markedsføringen ikke holder mål, og nå og da kommer det visst reaksjoner ut over vanlige kommentarer i bloggen. Siste eksempel er Bedriftsguiden.no som via advokat påstår at Jarle driver konkurrerende virksomhet og dermed bryter markedsloven. Påstanden om den konkurrerende virksomheten er at Jarle deltar i Open Directory Project som redaktør i katalogen dmoz.
Nå er Open Directory et eksempel på crowdsourcing, og å påstå at å delta i dette prosjektet er kommersiell virksomhet er som å påstå at du er blitt en kommersiel aktør i leksikonbransjen fordi du har redigert litt i Wikipedia. Lisensen for bruk av innholdet i Open Directory burde være rimelig klargjørende, og retningslinjene for redaktører likeså. Det eksisterer også noen enkle regler for redaktører i Open Directory som har egne nettsteder eller arbeider i virksomheter som har egne nettsteder. Uansett, det blir spennede å se om en jurist vil forsøke å definere gratis dugnadsarbeid i den digitale allmenningen som kommersiel virksomhet.
Når jeg først har nevnt Open Directory vil jeg oppfordre de som tror de har overskudd til å gjøre en innsats til å melde seg som redaktører. Oppgaven er enkel: Nettesteder skal katalogiseres og beskrives på samme språk som brukes på selve nettstedet. Det er særlig behov for folk som kan samiske språk.
Jeg har for lengst fått med meg at pensjonsreformen har medført såpass mange endringer i både regler og regnestykker, og det er ikke noe mer å gjøre med det enn å følge med. De siste månedene har jeg likevel lurt litt på hvorfor forsikringsselskapet jeg bruker ikke har klart å informere meg om hva de praktiske konsekvensene ble for min pensjonsforsikring. I et par måneder var svaret at de ennå ikke hadde fått klarehet i reglene, men etter hvert virket det som de ikke hadde klart var å utvikle noe nytt produkt å tilby kundene som ble berørt av regelendringen. Dem om det.
Etter nyttår har jeg endelig fått informasjonen jeg ba om, og den stemte som ventet ikke helt med den generelle omtalen jeg har lest i avisene. Det gjelder inntektsskatten. Tidligere fikk vi skattefradrag for det vi betalte inn, for disse pengene skulle vi betale skatt av først når vi fikk dem utbetalt som pensjon. Hadde endringen bestått i at vi heretter skulle betale skatt når vi betalte pengene inn så hadde jeg forstått logikken, men her har tydeligvis finansdepartementet overgått seg selv. Først skal vi betale skatt av disse pengene før vi betaler premien på pensjonsforsikringen, og deretter skal vi betale inntektskatt en gang til når vi får pengene utbetalt igjen som pensjon.
For meg virker dette like fornuftig som om det ble innført inntektsskatt på uttak fra sparekonto. (Nå håper jeg at ikke Kristin Halvorsen leser denne bloggen og får flere gode idéer.) Vel, kanskje de ikke var så paranoide like vel, de som fyller madrassene sine med papir?
Et av årets siste, og antagelig neste års første politiske medierabalder er saken om den doble NRK-lisensen. Dagens Næringsliv åpnet ballet ved å påpeke at Stortinget, trolig i øl-og-akevittåka like før jul, har vedtatt at vi som betaler NRK-lisens skal betale lisensen for januar og februar 2007 om igjen. De ansvarlige for denne avgiftspolitiske genistreken hevder at det kun er et regnskapsteknisk grep uten økonomisk konsekvens for lisensbetalerne. Min påstand er at det er simpelt tyveri med avansert bruk av tidsmaskin.
Denne ukens pussigste politikersprell må ha vært finansministerens forsøk på å lansere en målsetning om at ingen skal tjene mer enn Jens, kanskje bortsett fra dem som kan begrunne at de har en mer ansvarsfull jobb en statsministeren. Finansdepartementet gikk raskt ut med en melding som kunne tyde på at deres egen sektor har 4 stillinger med større ansvar enn statsministeren, men begrunnelsen var at høy lønn også kunne forsvares dersom man ønsker svært dyktige jurister og økonomer. Dette høres uansett ikke bra ut for teknologer.
I andedammen fløt det nylig en artikkel om teater som markedsføring, med et nokså påtrengende eksempel. Det fikk meg til å huske på boken The Experience Economy som bl.a. forteller om verdien av at selgere får opplæring i improvisasjonsteater. Gjør selgere eller markedsførere godt nok arbeid bør kundene eller publikum knapt merke hva de er med på. Merker en kunde at selgeren benytter denne teknikken så er det mulig å ta igjen med samme mynt og benytte anledningen til en liten omgang teatersport.
Det er antagelig mislykket når markedsføringen framstår som et malplassert og litt påtrengende amatørteater, men i veldig små doser kan det jo være et lite poeng i seg selv. Dessverre er markedsføring og små doser to begrep som sjelden settes sammen.
Nå er påtrengende markedsføring kun irriterende. Når reklamen i seg selv er en underholdende eller en fin opplevelse får vi i praksis total produktplassering. Det er når du skrur på fjernsynet kun for å se reklamen at det er på tide å reflektere over forbrukersamfunnet.
I løpet av rydding og nedpakking har jeg forsøkt å sortere alle gamle artikler om teknologi og tjenester i nær framtid i en kasse for å se om det blir tid til å lese og humre litt mens jeg venter på at maling og tapetlim tørker. Det er særlig interessant å se på det som ble skrevet om Internettet like før webben tok helt av, og prognoser for veksten i mobiltelefonbruk fra omtrent samme periode. Sett fra begynnelsen av 90-tallet var Internettet litt for kjedelig og mobiltelefoner litt for dyrt til at det ville bli noe annet enn en langsom og jevn vekst i flere årtier. Noen år senere var det ikke grenser for hvor raskt markdet ville vokse og hvor billig det ville bli.
Recent Comments