Fungerende debattansvarlig i Dagens Næringsliv, Anna Werenskjold, har gjort en god innsats for å starte en lang debatt med innlegget om gamlisstudentene hvor hun beskriver en situasjon hvor eldre studenter får studieplasser som også yngre mennesker har søkt om å få. I følge Werenskjold har norske universiteter de eldste studentene i Europa og kan fortelle at disse gamle studentene finner en typisk innen humanistiske fag: kunsthistorie og idéhistorie.
Werenskjold har fått tilsvar bl.a. fra forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland: Ny kunnskap bare til unge? Hun viser til at den offisielle statistikken fortellen noe helt annet om Norge i forhold til andre land, og ikke minst at bare en av ti studenter over 30 studerer humanistiske fag. Det er et godt stykke unna det en vanligvis vil betegne som typisk.
Jeg tror vi bør forvente enda flere eldre studenter. Ikke fordi de velger å bli studenter av de grunner Werenskjold lister opp i sitt innlegg, men fordi utviklingen på mange fagområder går såpass raskt at utdanning blir raskere foreldet. De fleste har kanskje 40-45 år i arbeidslivet foran seg når de er ferdige med en høyere utdanning. Det var nok greiere for 50-60 år siden enn det er for dagens nyutdannede. For noen vil fagene forandre seg i betydelig grad. For andre vil arbeidsmarkedets behov forandre seg, og en kan ende opp i en yrkesgruppe som blir så godt som borte. For å følge med i svingene er det nødvendig å vedlikeholde kunnskapene. For noen betyr dette jevnlig påfyll med kortere kurs. For andre kan det være mest hensiktsmessig å ta noen fag på et universitet. Og noen kan like gjerne friske opp utdanningen med en mastergrad.
Ønsker du å gå over fra f.eks. tekniske til administrative stillinger i løpet av karrieren kan det være aktuelt å ta en grad i administrative fag. Kanskje burde det være en målsetning at enda flere enn i dag tar en mastergrad, eventuelt en mastergrad nummer to, etter ca 20 år i arbeidslivet.
Dette er også relevant i forhold til en annen sak i Dagens Næringsliv: professor i samfunnsøkonomi, Torberg Falch, vil ha avgift på studieplasser. Han mener at statens subsidiering av studenter er for høy, og har antagelig regnet ut at det lønner seg å studere. Dessverre har han nok basert seg på at denne universitetsutdanningen også i fremtiden er grunnlaget for 40-45 år i arbeidslivet, og tar ikke med at det skal betydelig påfyll til for å vedlikeholde en høyere utdanning gjennom yrkeslivet. Noen er heldige og får en arbeidsgiver som betaler hele etterutdanningsgildet. Andre må betale det meste selv.
For å opprettholde høy kompetanse i arbeidslivet og en tilfredsstillende grad av lik rett til utdanning bør Norge stimulere til mer etterutdanning og legge bedre til rette for å ta en universitetsgrad sånn omtrent midtveis i arbeidslivsløpet. Det er ikke slik at alle skal ta slike grader, men alle bør stimuleres til å fortsette å bygge opp kompetanse selv om de har en jobb og en arbeidsplass som de trives med. Det er en god forsikring for å være i stand til å møte endringer.
Recent Comments