Samfunnsdebatten på nett

Elin Ørjasæter har skrevet kommentar i E24 om bankfolk som blogger om bønder: en informasjonssjef i DnB Nor som på sin private blogg, som nå er slettet, skrev et innlegg med tittelen «jævla bønder». Ørjasæter skriver at:

[Informasjonssjefen] framsto ikke noe sted på bloggen som ansatt i DnB Nor, og kunne heller ikke identifiseres ved mail eller offisielle DnB Nor-bilder. Hans lille blogg var eksemplarisk i skille mellom privat-bloggeren og jobben hans, som ikke syntes på bloggen overhodet.

Jeg er slett ikke enig i bruken av ordet eksemplarisk, for etter min mening skal en være forsiktig med både ordvalg og med hvilke saker en velger å blogge om. Jeg er heller ikke enig med Ørjasæter når det gjelder hvilke følger en tilnærmet eksemplarisk måte å blogge sine private meninger vil få for ytringsfriheten.

DnB Nors «Farmergate» viser hvor farlige sosiale medier er for næringslivsansatte.
Samfunnsdebatten på nett er herved overlatt til trygdemottakere, offentlig ansatte og rikssynsere.

Nå kan nok ikke offentlig ansatte si absolutt hva de vil, uansett om det er på nett eller på trykk. For ansatte i staten gjelder etiske retningslinjer for statstjenesten hvor kapittel 3.3 omhandler ansattes ytryngsfrihet. For en saksbehandler blir lojalitetsplikten supplert av et hensyn til å ikke gjøre seg selv inhabil i både de saker en faktisk behandler og slike spørsmål som en kan tenkes å få på sitt skrivebord i framtiden.

Enkelte saker må jeg pent la være å uttale meg om, men der hvor det er spørsmål om en viss form, takt og tone kan jeg ikke se at samfunnsdebatten lider noen åndenød. Jeg kan ikke si at min ytringsfrihet er påtrengende innskrenket av at jeg avholder meg fra ubehagelig eller rølpete språkbruk.

Overfor en arbeidsgiver, om det er det private næringsliv eller den offentlige forvaltning, så er det nå en gang greit å være klar over mulige følger dersom en blir oppfattet som en løs kanon på dekk. Det er ikke verre enn andre valg en må ta både profesjonelt og privat. Og, for dem hvor ønsket eller behovet for å få si den en har på hjertet eller hjernen på nøyaktig den måten en ønsker så er muligheten der til å delta nokså anonymt, enten det er på trykk eller på nett. Den muligheten bør vi bevare.

Jeg er ikke anonym, det er heller ikke bloggeren som Ørjasæter nevner i sin kommentar: «Iskwew». Mange av oss skriver under psevdonym eller bruker kun fornavn når vi skriver som privatpersoner. Venner og kollegaer kjenner igjen bilder, eller hendelser og ting vi beskriver, og det eneste formålet med å ikke bruke fullt og virkelig navn er at vi på denne måten gir et klart og tydelig signal om at vi deltar i diskusjonene som privatpersoner. Like viktig er det å ikke glemme at nettet er det offentlige rom, Det vi sier bak lukkede dører, sub rosa, det legger vi ikke ut på nett.

Comments

[Fred Rune Rahm]

Fornuftig tenkt og skrevet

[Børge A. Roum / forteller]

"Jeg er slett ikke enig i bruken av ordet eksemplarisk, for etter min mening skal en være forsiktig med både ordvalg og med hvilke saker en velger å blogge om."

Så fordi han skrev om "feil" ting eller brukte "feil" ord (noe jeg sannsynligvis er enig med deg i, uten at jeg kan si det sikkert fordi jeg ikke har lest bloggposten du refererer til), så kan ikke bloggen hans være eksemplarisk på andre måter? I sitatet du kommenterer er det jo ikke snakk om innholdet i bloggen på noen måte. Om bloggen hadde vært fantastisk designet, så den var både vakker å se på og en drøm å navigere for alle uansett handikap, så hadde det vært feil å si at bloggen var eksemplarisk i sitt design fordi han skrev dårlige ting?

Man må vel kunne rose noen/noe for ett aspekt, selv om de skulle være dårlige på et annet. Og jeg syns det høres ut som at han hadde gjort alt han kunne for å ikke blande jobben inn i den private bloggen, og dermed var den vel eksemplarisk på det området, uansett om kanskje ikke noe annet ved bloggen var i nærheten av å være eksemplarisk (noe jeg altså ikke vet noe om den var eller ikke)? :)

[Håkon]

Nå er det ikke bloggens grafiske design Ørjaseter kommenterer, så det begrenser tolkningen av ordet "eksemplarisk" i dette innlegget.

[Børge]

Nei, og jeg snakker heller ikke om design. Jeg brukte det bare som et eksempel.

I sitatet du bruker står det jo:
"Hans lille blogg var eksemplarisk *i skille mellom privat-bloggeren og jobben hans*" (min "utheving")

Det står ingen ting om at bloggen var eksemplarisk i sitt tekstlige innhold, eller på noen annen måte enn i skillet mellom privat og jobb. Derfor mener jeg det blir feil av deg å si at den ikke var eksemplarisk på den måten (skillet) fordi den var dårlig på en annen måte (innholdet). De to aspektene ved bloggen har ingen ting med hverandre å gjøre.

Nå har ikke jeg lest Ørjasæter sin artikkel, så for alt jeg vet kaller hun innholdet i den nevnte bloggposten også for eksemplarisk. Men da burde du i så fall valgt et sitat hvor hun sier nettopp det, ikke et sitat hvor hun snakker om en annen side av bloggen enn det du gjør.