Et tema som så vidt ble nevnt under gårsdagens foredrag fra Forbrukerombudet er at tradisjonelle medier til en viss grad omfavner blogger, og i noen tilfeller rekrutterer skribenter (journalister?) fra bloggernes rekker. Noen av rosabloggerne, det vil si de som skriver en slags personlige nettdagbøker, har meget høye lesertall og er naturlig nok i nettavisenes søkelys. For en avis er lesertall tett knyttet til bunnlinja og da fremstår antagelig et samarbeid med de mest populære rosabloggerne som en veldig fristende mulighet.
Hvor stor effekt det faktisk vil ha å hente inn en blogger som skribent er nok usikkert. I tillegg til bloggerens skriveferdigheter så avhenger lesertallet på en blogg også av hvordan bloggen er plassert blant andre blogger i et sosialt nettverk. Hvor mange lesere som faktisk følger med dersom en flytter bloggen vet en ikke før en har flyttet bloggen. Jeg tør i hvert fall ikke gjette.
Det tankekorset Forbrukerombudet pekte på i denne sammenhengen er utfordringen de tradisjonelle mediene kan få når de knytter til seg skribenter som kommer fra et miljø hvor det frem til i dag er akseptert praksis med produktomtale mot betaling eller tilgift. Nå er det vel ikke utelukket at en og annen etablert journalist blir fristet til å markedsføre mirakelkrem, tøysepulver eller t-skjorter på sin egen blogg, men det er antagelig enklere for redaktøren i en nettavis å ta den diskusjonen med en fast ansatt journalist enn med en midlertidig engasjert blogger.
Hvor stort dette problemet faktisk er skal jeg heller ikke forsøke å gjette på. Når det kommer til stykket er det et begrenset antall bloggere med veldig høye lesertall. Det er mulig denne problemstillingen er en storm i et vannglass, men det er jo greit å ha noen prinsipper og en tydelig strek en ikke bør tråkke over.
Recent Comments