Plakater og andre påfunn

Diskusjonen om bloggplakaten fortsetter, og det er et såpass interessant tema at jeg kremter til med en kommentar igjen. Da bloggplakaten ble lansert hadde Thomas Moen en henvisning til Per Edgar Kokkvold i Norsk presseforbund og Forbrukerombudet. Det påvirker folks oppfatning av plakaten og arbeidet med å lansere den, men det var påfallende stille fra Kokkvold og Forbrukerombudet. Anne Viken tok en telefon og spurte Kokkvold og Presseforbundet. De stiller seg ikke bak «Bloggplakaten» til Moen og Charania.

En del av diskusjonen har hengt seg opp i sjangerbetegnelsen rosablogger, og Christina Agnæss har kommentert både sjangernavn og behovet for en bloggerguide i bloggen til Sermo Consulting. Hun setter sjangerbetegnelsene på spissen ved å dele bloggere i to grupper: rosabloggere og ordentligbloggere. Med den begrepsbruken antyder hun at rosabloggerne ikke er ordentlige. Det blir bare feil og det er en avsporing av diskusjonen. Jeg tror det kan lønne seg å argumentere saklig, og kanskje passe på å flagge at Sermo har, eller nylig har hatt, et samarbeid med Thomas Moen. Hva sjangeren rosablogg egentlig er for noe kan det hende det er flere som har meninger om, men den diskusjonen får vi ta ved en annen anledning.

Anne Viken har også skrevet en god argumentasjon for ikke å bruke ordet plakat om den foreslåtte bloggplakaten. En oppdatert versjon omtales fremdeles som Bloggplakaten, men den har fått en ny undertekst:

Dette er råd og veiledning for bloggere, blogglesere og annonsører forhold til blogger med kommersielle budskap.

Dette gir en pekepinn om hvem teksten er rettet mot, men begrepet «kommersielt budskap» er ikke noe godt ordvalg. Det dreier seg vel rett og slett om bloggere som mottar penger, gaver eller lignende for tekst eller reklame på bloggen sin.

Bloggplakaten er foreslått av personer med tilknytning til såkalt gratis bloggetjenester. Dette er tjenester som vanligvis får inntekter ved å selge annonseplass på brukernes sider. Dersom brukerne selv ønsker å få reklameinntekter fra slike blogger så kommer dette i konflikt med forretningsmodellen til blogghotellet. Tjenesten blogg.no tillater på visse vilkår at brukere selger annonseplass (se avsnittet med tittel "innhold"). Jeg kan ikke finne noen avtalevilkår på nettstedet til iPublish.no, dessverre.

Trenger vi veiledere for bloggere?

Det kan godt være det er en god idé, men det bør i så fall være veiledning rettet mot bloggere og ikke lesere eller annonsører. En veiledning i form av en blogg-etikette som etablerer en norm for god folkeskikk kan høres forlokkende ut, men når det skal favne mange sjangere og aldersgrupper så kan det bli vanskelig å få konsensus for noe mer enn generelle selvfølgeligheter. Noe som kanskje er mer nyttig er en helt nøytral veileder til lover og regler. En slik veileder bør også peke på hvem som kanskje kan bistå dersom du trenger hjelp - og da tenker jeg ikke på hva en «bloggermanager» kan tilby av tjenester.

Annonsører har det liten hensikt at noen i bloggmiljøet lager veiledere for. Annonsører er profesjonelle aktører som først og fremst skal forholde seg til lover og forskrifter, og de har interesseorganisasjoner som tar opp spørsmål som for eksempel sin egen bransjes etiske normer. Når det gjelder avtaler mellom annonsører og bloggere er det også rimelig å la annonsøren få et større ansvar for at det formelle er i orden. Annonsøren er som regel en profesjonell og erfaren part i forhold til en blogger.

Mange bloggere er under 18 år, og dette reiser noen veldig viktige problemstillinger. Ett spørsmål er annonseplassene et blogghotell selger når bloggeren er et barn. Ett annet og kanskje enda viktigere spørsmål er hvilke problemstillinger som dukker opp når et barn selv selger annonseplass i sin egen blogg, eller selger produktomtale i teksten. Dette er spørsmål som Forbrukerombudet og Barneombudet bør ta tak i, og det er mer nærliggende å spørre om eksisterende lover og forskrifter er tilstrekkelig gode for et marked hvor barn selger annonseplass. Markedsføringslovens kapittel fire er i høyeste grad relevant, men er dette bra nok for tilfeller en annonsør kjøper annonseplass eller produktomtale av et barn?

For annonsører er populære bloggere veldig interessante, og særlig unge bloggere. Jeg tror det kan være nyttig å reflektere litt over markedsføringsbransjens relativt nære historie. For ikke så lenge siden var en av de trendy og moderne tjenestene en annonsør kunne kjøpe tilgang til trendsettere i ungdomsmiljøet. Ett større selskap hadde ansatt speidere i forskjellige byer. Disse som hadde til oppgave å identifisere ungdom som var trendsettere. Trendsetterne fikk tilbud om rabatt, produktgaver og VIP-invitasjoner til arrangementer. Trendsetterne selv var kke nødvendigvis klar over hvorfor de var så «heldige».

Med sosiale medier som blogger, Facebook, Twitter og lignende kan reklamebransjen bruke informasjon som besøkstall, antall kommentarer, antall venner eller følgere og lignende opplysninger når de skal identifisere dagens «trendsettere». Bloggere med høye besøkstall er på sin side i større grad klar over sin rolle og kan stille krav. Verden endrer seg, men i bunn og grunn er spillet det samme gamle. Jeg vil påstå at markedsførere, annonsører, reklamebyråer og for den saks skyld bloggermanagere trenger sine etikkplakater i større grad enn bloggerne.

Comments

[Heidi Helene Sveen]

Du naila hele debatten med dette innlegget, Håkon. Thank you!

[~SerendipityCat~]

Applaus!

[anonym]

"Jeg vil påstå at markedsførere, annonsører, reklamebyråer og for den saks skyld bloggermanagere trenger sine etikkplakater i større grad enn bloggerne."

Godt observert!

Colt Kommunikasjon/Sermo Consulting/Bootstrap Marketing får lage en etikk-plakat for det de driver med, og la oss bloggere i fred.

[ninanord]

Enig, oppdeling i rosablogger og ordentligblogger er helt paa trynet! Er ikke begeistret for begrepet rosablogger heller, det tydeligste kjennetegnet er kanskje at det er unge folk?

Og hva skjedde med begrepet moteblogger? Det er typisk aa lage sjangerinndelinger, er det ikke?

[Håkon]

Nina, sjangerinndeling av blogger og hva vi legger i de forskjellige begrepene er ikke alltid så lett, men i mitt hode er ikke rosablogg nødvendigvis en moteblogg.

I mitt hode er rosablogg gjerne en slags dagbokblogging på speed. Der en vanlig moteblogg handler om mote, så handler rosabloggen om bloggerens egne sko, klær, sminke og hår. De to sjangrene kan forsveksles, men det er etter min mening en vesensforskjell.