Årets første rapport fra Statistisk sentralbyrå ser på forholdet mellom hjemmelekser og elevers skoleprestasjoner. Dagsavisen har intervjuet rapportforfatteren og Hege Ulstein har skrevet en kommentar som er verd å lese, selv om jeg slett ikke er enig med henne. Jeg kan også anbefale å lese omtalen i tidsskriftet Utdanning, som for to år siden skrev om en masteroppgave om skolens leksepraksis. Før folk kaster seg alt for ivrig ut i diskusjonen vil jeg nok anbefale i det minste å skumlese selve rapporten til SSB. Den reiser nok flere spørsmål enn den gir svar.
Hege Ulstein starter med en sammenligning mellom tiden barn bruker på skole, skolearbeid og SFO, og lengden på en vanlig arbeidstakers arbeidsuke. Det er i og for seg fortsettelsen på en gammel debatt. Selv om ikke timeantallet nødvendigvis blir det samme som for en lønnsmottager, så er det viktig å ha klart for seg hvor mange timer av et barns hverdag som inneholder planlagte obligatoriske aktiviteter. Det et viktig at skolen avgrenser hvor mye tid som forventes brukt til skoleoppgaver utenom det som er undervisning med lærer, og at skolen også tar ansvar for at lærerne er såpass samkjørte at dette fungerer i praksis.
Når Thore Langfeldt kaster seg inn i debatten blir argumentasjonen ganske vill. Han starter med å fortelle om en gutt som gruer seg til å gjøre lekser, for var det noe han ikke forsto ble faren sint og slo ham til blods. Problemet med Langfeldts argumentasjon er at dette er en situasjon hvor problemet er en voldelig far. Langfeldt stopper ikke med dette, men påstår faktisk at lekser skaper til dels alvorlige konflikter i alle familier:
Det finnes ingen familier som ikke har eller har hatt konflikter i forbindelse med lekser. Hvor mye vold, gråt og tragedier som knytter seg til lekselesing, er det ingen som helt vet, […]
Både Langfeldt og andre som har uttalt seg de siste dagene har generalisert resultatene Marte Rønning ved SSB har kommet fram til. Undersøkelsen har kun tatt for seg matte og naturfag, og gjelder fjerde og åttende klassetrinn i grunnskolen. En undersøkelse av leseferdighet fra 2007 viste at leseferdigheten øker når elevene bruker mer tid på hjemmelekser.
En svakhet med dagens leksediskusjon er at det er nokså åpent hva hjemmelekser er. Skal lekser trekkes inn i en pedagogisk debatt trenger vi bedre innsikt i hvilken effekt forskjellige typer hjemmelekser har. Rapporten fra SSB gir ingen grunn til å sette to streker under en hypotese om at elever lærer lite av lekser. Vi bør heller undersøke hva slags lekser som gir positiv effekt og hvilke typer lekser som gir dårlig effekt, og i hvilke fag og på hvilke klassetrinn det er hensiktsmessig å gi lekser i det hele tatt. Kanskje er det også sånn at ikke alle elever bør få samme type lekser for å få best utbytte av skolen.
Leser du rapporten til Marte Rønning ser du at hun stiller mange spørsmål. Forskning er ikke sånn at vi da kan velge de hypotesene vi liker best og ignorere de andre. Det er nødvendig å gjøre flere utfyllende studier for å finne de gode svarene.
Jeg liker så godt når du stiller betimelige og korrekte spørsmål og søker å finne fakta, der dette er mulig!
Jeg har ikke lest hele rapporten, men det ser ut til at Marte Rønning i sin rapport viser det selvfølgelige: det er ikke nødvendigvis slik at det er terrenget det er noe galt med, når kartet ikke ser ut til å fungere som planlagt. Det er mange faktorer ved terrenget som ikke ofte ikke er så lett å få øye på ved første øyekast.
Her gjelder at mange lekser kan enten føre til økt kunnskapsnivå eller lavere kunnskapsnivå, avhengig av ulike faktorer som elevens hjemmelæringsmiljø, hvor mye eleven tar til seg av kunnskap i skoletiden og egenmotivasjon.
Lærerene har en stor jobb jeg ikke misunner dem; de skal gi tilpasset undervisning OG lekser. Tilpassning fordrer tett kontakt og samarbeid med hyppige tilbakemeldinger med både foreldre og barn.
I denne konteksten må lærer, elev og foreldre sammen finne ut av hvilken type lekser, hvor mye, hva eleven trenger ekstra hjelp til osv. Jeg er ikke så sikker på at man kan forske seg til et generelt svar ved å "finne ut av" på et generelt grunnlag.
Allerede i dag skal det være tilpasset lekseplan; men jeg tror ikke alle skoler følger dette?
Jeg har erfaring med samme barn fra to ulike skoler. Mitt barn ble demotivert på den ene skolen av lekser som var for lette, på den andre ved lekser som var for vanskelige og for mye.
Det blir mitt ansvar å gi tilbakemelding til lærer slik at mitt barn får akkurat passe å strekke seg etter.
(Lang kommmentar fra meg, men du lever vel over!)
Posted by: MariasMetode | 2010.01.15 at 11:39
Bare hyggelig med lange kommentarer, og du har nok helt rett i at elevene har samme krav på at lekser skal være tilpasset som at undervisningen skal være tilpasset.
Skal lekser virke så er det også viktig at elevene får tilbakemelding på hjemmearbeidet.
Posted by: Håkon | 2010.01.15 at 15:12