Undre har bedt om mer informasjon om hva Nadejda Sokolova jobbet med, ettersom det har blitt referert til voldsalarmer. Jeg tror jeg skal overlate den mer omfattende gravejobben til andre, men en liten innledning kan jeg bidra med.
En voldsalarm er en mobiltelefon med litt ekstra funksjonalitet. Først og fremst har den en alarmknapp, og når brukeren trykker på den ringer telefonen til en alarmsentral som får høre lyden voldsalarmen fanger opp. I tillegg skal voldsalarmen sende data som angir den geografiske posisjonen til telefonen. Det er posisjonsbestemmelsen som er en utfordring.
Det finnes flere tekniske løsninger for posisjonsbestemmelse, men den enkleste og mest nøyaktige er å bruke radiosignaler som sendes fra en gruppe med satellitter, GPS. Dette er satellitter som går i bane omtrent 20.200 km over jordens overflate. Radiosignalene de sender brukes til å beregne posisjonen til radiomottagere på på jorden (eller i luften over oss). Signalene er svake, og de blir forstyrret av fjell, bygninger og for den saks skyld tett løvverk.
Teknologisk utvikling har gitt bedre mottagere, og hele systemet har gradvis blitt forbedret. Mobiltelefoner kan i dag bruke et system som kalles Assistert GPS, som bl.a. gir litt bedre posisjonsbestemmelse i bybebyggelse og i noen bygninger. Satellittene har en levetid på rundt 10 år, og når nye skytes opp for å erstatte de gamle er det gradvis innført forbedringer som fører til at systemet over tid blir modernisert. Når den runden med modernisering som pågår nå er ferdig blir mulighetene for posisjonering i bygninger mye bedre.
Tilbake til voldsalarmene. En utfordring er at selv de mest avanserte GPS-mottagerne i dag har problemer inne i bygninger og for den saks skyld inne i biler. I åpent lende finner de raskt posisjonen, men er du utsatt for såpass alvorlige trusler at du må ha voldsalarm så beveger du deg kanskje ikke så mye ute. En annen ting er at mange voldsalarmer ikke er nyeste og beste modell, men det er et annet problem. Dersom en voldsalarm som blir utløst sender feil posisjon til alarmsentralen utsettes offeret for ekstra fare fordi hjelpen blir forsinket.
Det er mange som arbeider med å lage innendørs GPS. Noen baserer seg på den eksisterende GPS-teknologien, andre på den moderniserte teknologien. Det er i dag 3 fungerende satellitter som sender ut en ny type signal som er mer egnet for bl.a. bruk av GPS inne i bygninger. Antallet vil øke, og en gang etter 2011 er det sannsynligvis mange nok til at den nye teknologien kan bli tatt i bruk. Det er ikke lang tid, særlig ikke dersom forskningsarbeid må startes opp på nytt.
Det er mange forskningsmiljøer rundt omkring i verden som arbeider med de samme utfordringene som Nadejda Sokolova, men det er mange små og store forskjeller fra land til land som gjør at løsninger ofte må tilpasses. Det norske mobiltelefonnettet er ikke likt det britiske og det er svært forskjellig fra mobilnettet i USA. Norge ligger langt mot nord og radiosignalene fra GPS-satellittene er mer utsatt for ionosfæriske forstyrrelser. Norsk kompetanse har bidratt til å forbedre GPS-systemet tidligere, og kan godt hende det er behov for lokale tilpasninger også i framtiden.
Det er også viktig både for norsk næringslivs lønnsomhet og for å redusere sårbarheten til det norske samfunnet i en høyteknologisk hverdag at vi opprettholder et kompetent fagmiljø i Norge. Det er ingen lett oppgave med de politikerne vi har valgt.
Glimrende oppsummering, Håkon!
Posted by: Espen | 2008.02.11 at 17:40
Takk for flott bloggpost, Håkon!
Nærings- og handelsministeren burde virkelig vært på banen i denne saken.
I det hele tatt berører denne saken svært mange departement. Jeg kan jo ikke vite hva som skjer på "kammerset" i regjeringa, men det er ikke videre betryggende at ingen i regjeringa ser ut til å få ut fingeren og ta fatt i denne saken og sørge for at vi endrer kurs.
Posted by: Undre | 2008.02.12 at 20:34