Blogg varsomt

Jeg har nylig skrevet litt om at potensielle arbeidsgivere googler jobbsøkere. For to år siden skrev jeg om blogging og privatliv og et halvår før det skrev jeg om bruk av blogger i arbeidslivet. Nå er det på tide å skrive litt om privat blogging og forholdet til arbeidsgiver.

Såfremt du ikke er utøvende kunstner med artistnavn, eller konsekvent blogger under et psevdonym, så vil en del av dem som leser bloggen din eller googler navnet ditt være folk som kjenner til deg gjennom jobben din. Uansett om du blogger under fullt navn eller anonymt skal du ikke røpe arbeids­givers bedrifts­hemmelig­heter, og du bør være forsiktig med å skrive noe som kan skade arbeidsgiver. Du bør med andre ord blogge varsomt av hensyn til både eget og andres privatliv, og av hensyn til din framtid i arbeidslivet. Ytringsfriheten er ikke helt uten grenser og konsekvenser.

Selv om du holder deg godt innenfor grensen av det akseptable bør du være forberedt på at andre kan varsle arbeids­giver om ting de ikke liker. Jarle kan fortelle at hans arbeidsgiver fikk brev fra advokat om den private bloggen Jarle skriver. For mange bloggere kunne nok en slik hen­vendelse blitt en svært ubehagelig opplevelse. Hvilke argumenter vil din sjef høre på, dine eller de som kommer fra en partner i et av byens større advokatfirmaer?

Nå kjenner jeg ikke hele historien, men dersom advokaten har skrevet til arbeidsgiver uten forut­gående kontakt med den som skriver en privat blogg er jeg overrasket. Å be arbeids­giver om å hjelpe til med å få "ryddet opp" i ytringene på en privat blogg er opp­sikts­vekkende. Det er også fristende å si noe om argumentasjonen med referanse til presse­forbundets etiske norm, men siden en ikke ubetydelig andel av advokatene som møter i retten taper saken de fører er det rimelig å regne det som et ubestridelig faktum at advokater kan ta feil. (Det viktige spørsmålet er selvsagt hvilken advokat som tar feil, og hvor feil hun eller han i så fall tar.)

Nå tviler jeg på at denne saken skaper nevneverdige problemer mellom Jarle og hans arbeids­giver, men likevel gjør advokatens fram­gangs­måte i denne saken at jeg lurer litt på hvor mange til­svarende saker vi ikke får høre om. Jeg håpe at det er som Espen skriver, og at denne typen fram­gangs­måte fører til at en sak får mer og ikke mindre oppmerksomhet.