Total produktplassering

I andedammen fløt det nylig en artikkel om teater som markedsføring, med et nokså påtrengende eksempel. Det fikk meg til å huske på boken The Experience Economy som bl.a. forteller om verdien av at selgere får opplæring i improvisasjonsteater. Gjør selgere eller markedsførere godt nok arbeid bør kundene eller publikum knapt merke hva de er med på. Merker en kunde at selgeren benytter denne teknikken så er det mulig å ta igjen med samme mynt og benytte anledningen til en liten omgang teatersport.

Det er antagelig mislykket når markedsføringen framstår som et malplassert og litt påtrengende amatørteater, men i veldig små doser kan det jo være et lite poeng i seg selv. Dessverre er markedsføring og små doser to begrep som sjelden settes sammen.

Nå er påtrengende markedsføring kun irriterende. Når reklamen i seg selv er en underholdende eller en fin opplevelse får vi i praksis total produktplassering. Det er når du skrur på fjernsynet kun for å se reklamen at det er på tide å reflektere over forbrukersamfunnet.

Comments

[VK]

Apropos å sette seg ned foran skjermen for å se på reklame: Vi har sett et knippe tafatte, norske forsøk på å videreforedle reklamen og derigjennom gjøre den til noe mer enn seg selv (intensjonen har vært at sluttproduktet skal kunne kategoriseres som underholdning). Disse forsøkene favner fra ukritisk presentasjon av presumptivt humoristiske reklamefilmer fra hele verden (ispedd både mekanisk latterboks og kommentarer av den svært forutsigbare sorten fra en norsk programleder), til den rituelle øvelsen i pompøs selvforherligelse kalt "Gullfisken".

Når intensjonen har vært at dette skal være underholdende, er det selvsagt for at det hele skal kunne pakkes inn i - you've guessed it - mer reklame. Personlig er jeg ikke imponert over det som har kommet ut av disse forsøkene så langt.

Da stiller det seg en smule annerledes med reklamekveldene som har vært kjørt på utvalgte kinoer i Paris. I tre timer lange maratonøkter har man kunne beskue utvalgte, estetiske maktdemonstrasjoner fra reklameverdenen.

Presentert på denne måten fremstår reklamens forbannelse som nettopp noe mer enn seg selv (eller mer enn en forbannelse, om du vil). Markedsføringen opphøyes her henimot kunsten og den rendyrkede kommunikasjonselegansen.