Torill Mortensen startet en interessant diskusjon forrige uke da hun skrev om Dagbladet som har invitert noen bloggere til å levere materiale til avisens bloggeseksjon. Siden jeg ikke kjenner avtalene mellom Dagbladet og bloggerne er det ikke mye jeg kan si om den siden av saken, men det kommer klart fram at Dagbladet ikke betaler for stoffet. I det minste ikke i form av penger.
Jeg får nå og da spørsmål fra andre som vil bruke artikler jeg har publisert på nettet, og vanligvis ønsker de å få bruke dette gratis. Argumentet er at siden jeg ikke har reklame på nettstedene mine er det åpenbart at jeg ikke tjener noen penger på det jeg skriver, og da bør det jo være greit at andre bruker det. Enkelte får nei som svar på henvendelsen, og andre takker pent nei når jeg stiller noen enkle betingelser som ikke gjelder betaling.
Vanligvis er mitt første svar til de som henvender seg et spørsmål om de kan klare seg med overskrift og ingress, og en lenke til artikkelen slik den ligger på mitt nettsted. Det er flere nei-svar på dette spørsmålet jeg aksepterer, men noen velger faktisk å bli lett fornærmet allerede her. Dersom dialogen fortsetter kommer jeg som regel ganske raskt til spørsmålet om den som ønsker å bruke skriveriene mine har inntekter på sitt nettsted. Det er selvsagt ikke noe galt i dette, men etter hvert har jeg blitt veldig kresen når det gjelder å få en god forklaring på hvorfor jeg skal bidra med stoff uten å være en del av denne verdikjeden.
En form for godtgjørelse er at det gir oppmerksomhet å komme på trykk eller på nett i en kjent publikasjon. I begrenset omfang er det ikke noe galt med å gi fra seg artikler for å markedsføre seg selv, men denne typen gratisarbeid kan raskt virke mot sin hensikt.
Jeg vil tro at akademikere som Mortensen og enkelte av dem som har kommentert artikkelen hennes er vel kjent med at en del vitenskapelige tidsskrift ikke betaler for materialet som publiseres. Det ser ut til at enkelte aviser har fulgt opp tradisjonen. Den enes ytringsfrihet blir den andres kostnadsfrihet. Om det er noen trøst så er det vanligvis ikke mye penger å tjene på å skrive smale norske fagbøker heller.
Det er helt riktig gjettet at det raskt kan bli et litt anstrengt forhold mellom lønnede journalister og ulønnede bloggere, for ikke å snakke om hva frilansere mener om dette fenomenet. Jeg vet godt at min påstand om at jeg har en annen forretningsmodell ikke er verd en sur sild når den serveres til en overtallig journalist. Uansett, jeg har en mistanke om at Dagbladet raskt vil finne ut at gratisarbeidende bloggere har begrenset utholdenhet og enda mindre lojalitet dersom noen skulle finne på å lokke med ordentlig betaling.
Og nå ryktes det dertil at inntil 60 årsverk skal barberes vekk i Dagbladets redaksjon.
Vil bloggerne bli bensin på klubb-bålet? Det vil neppe være noe hovedtema, men jeg ser ikke bort fra at en og annen journalist med skoavtrykk på buksebaken vil knurre ved tanken på de frivillige bidragsyterne på db.no.
Posted by: VK | 2005.05.11 at 13:46