Nettfilter for eller mot barn?

Aftenposten kan fortelle at barneskolene i Oslo ikke bruker et nett­filter de har fått i gave. Det høres for­nuftig ut. Jeg er på ingen måte mot­stander av å bruke nett­filter, men det betyr ikke at alle løsninger er bedre enn å ikke bruke noe filter i det hele tatt.

Løsningen skolene i Oslo har fått i gave baserer seg på det som gjerne kalles en hvite­liste. Det betyr at ingen nett­sted slipper gjennom før det er god­kjent. Dette er den mest restriktive typen filter, og kan nok være en hensikts­messig løsning for foreldre eller andre voksne som i hoved­sak surfer sammen med barna. Da åpner man for at barna på egen hånd kan returnere til nett­stedene uten så strengt til­syn.

Det er mulig at dette er en grei løsning for de yngste klasse­trinnene i skolen, men for­hånds­god­kjenning blir raskt båre for restriktivt og for arbeids­krevende å administrere. Det er viktig å huske på at nett­sted ikke bare endrer inn­hold over tid, de kan også endre karakter av typen innhold. Et annet problem er at domene­navn kan skifte eiere, og i den for­bindelse kan et nett­sted slutte å være barne­vennlig fra den ene dagen til den neste.

Jeg vil tro det er hensiktsmessig å basere seg på andre kriterier enn kun anskaf­felses­pris når en skole eller bedrift skal investere i nett­filter eller annen form for beskyt­telse mot uønsket innhold.