Høyt henger th

De siste dagene har den heteste saken i den amerikanske delen av bloggosfæren vært dokumentene om president George W. Bush som CBS-programmet 60 minutes publiserte på onsdag. Denne saken ser ut til å ha blitt nok et eksempel på for­holdet mellom nye nett­baserte medier, spesielt blogger, og de tradisjonelle masse­mediene. Om det er et godt eksempel tør jeg ikke si ennå. Det kan like gjerne bli et eksempel på hvordan bloggosfæren virker som ryktebørs.

Bloggere har tidligere vist at de er i stand til å forfølge saker til de blir plukket opp av de tradisjonelle masse­mediene. Det som er interessant med denne saken er at bloggerne ikke bare opp­trer som gras­rot­journalister. Denne gangen prøver mange bloggere seg som eksperter på analyse av dokumenter og hånd­skrift. Andre påberoper seg erfaring og kompetanse som det er umulig å kontrollere.

Av norske massemedier ser det ut til at Aftenposten var først ute med en sak om mulig forfalskning.

Nesten umiddelbart etter at CBS hadde sendt sitt innslag startet diskusjonen på Internettet. Hvor hva ble sagt først er vanskelig å si, og etter­som folk også kom­muniserer med telefon, e-post, lyn­meldinger og andre former for tekst­meldinger er det som skjer på nett­stedene bare en liten del av historien. Det kan også ta uker før det som skrives på et nett­sted fanges opp av søke­roboter.

Et eksempel på den tidlige diskusjonen er en artikkel som ble postet på det konservative nettstedet Free Republic. Hvor langt til høyre på den politiske skalaen dette nett­stedet ligger overlater jeg til den enkelte leser å vurdere.

Et stykke ut i denne diskusjonen, i kommentar 47, påpekes det at de 4 dokumentene CBS har fått tak i er skrevet med proporsjonal skrift, dvs. at det er varierende avstand mellom bokstavene i teksten. Det fram­holdes som et viktig poeng at i 1972 brukte man skrive­maskiner og at disse hadde fast avstand mellom bokstavene.

Skrivemaskin eller ikke?

Dette var en påstand som spredde seg i bloggosfæren og ble gjentatt lenge etter at den er tilbake­vist. Ved å søke på de relevante nøkkel­ordene er det lett å finne god dokumentasjon (PDF, 1,4 MB) på at IBM lanserte sin første skrive­maskin med proporsjonal skrift i 1941. Det kreves ikke så mye mer søke­arbeid for å finne annonser for denne typen skrivemaskiner, til og med annonser som inne­holder eksempler på for­skjellige skriftsnitt man kan velge.

Et annet problem med denne delen av diskusjonen var at det kom en del feilaktige påstander om hvilke modeller av IBMs skrivemaskiner hadde de aktuelle egen­skapene, og mye av det som er skrevet har et preg av påstander som er langt mer bastante enn de er pålitelige.

Times New Roman?

Den neste detaljen som ble trukket fram i argumentasjonen for at dokumentene var for­falsket var at det så ut som at dokumentene var skrevet med skrift­snittet Times New Roman. Også på dette punktet boblet bloggosfæren ivrig med feil­aktige påstander om dette skriftsnittet. Skrift­snittet Times New Roman er i dag et at de vanligste i den vestlige delen av verden og det finnes i mange utgaver. Det ble designet i 1931.

Den mest interessante detaljen i forbindelse med forsøkene på skrift­analyse i denne saken er at det så vel eksperter som amatører har brukt som grunnlag for analysen er dokumenter som er kopiert, fakset, skannet og komprimert før de havnet på Inter­nettet. Når et dokument fakses blir det skannet med en ganske lav opp­løsning. Kvaliteten varierer med hva slags utstyr som er brukt. Med opp­løsningen til en faks og skrift­størrelsen som er brukt i dokumentene blir viktige detaljer i bokstavene omkring én piksel store. Det vanskelig­gjør en sikker klassifisering basert på detaljer, men det er lett for dem som gransker slike bilder å se det man ønsker å se. I denne situasjonen kan helheten gi en del informasjon, men det er ikke lett å formidle en god forklaring.

Dermed er det kanskje ikke så interessant om skriftsnittet Times New Roman var til­gjengelig på en skrive­maskin i 1972. Det holder lenge med et skrift­snitt som ligner. Like­vel er det verd å merke seg at IBM på slutten av 60-tallet ba skaperen av Times New Roman, Stanley Morison, om å til­passe skrift­snittet for IBMs skrive­maskiner.

En av de ivrigste bloggerne kontaktet en skrift­ekspert med 30 års erfaring. Ekspertens første utsagn ble gitt med et stort for­behold og var at dokumentene ikke kunne være skrevet med skrive­maskin. Dess­verre manglet den store skrift­samlingen til eksperten eksempler fra noen aktuelle skrive­maskintyper, og dagen etter hadde eksperten skiftet mening.

Spesialtegnet ^th

Den siste tekniske detaljen som mange har hengt seg opp i er den lille opp­høyete bokstav­kombinasjonen th som brukes i to av dokumentene CBS presenterte. Muligheten for at en skrive­maskin har hatt dette spesial­tegnet er for­klart både med at IBM leverte kule­hoder med spesial­tegn og at skrive­maskiner av typen Executive på bestilling kunne leveres med spesial­til­passede tegn­sett.

Uansett forklaring så er spesialtegnet vitterlig brukt i andre dokumenter som om­handler militær­tjenesten til George W. Bush. Det legger en liten demper på skeptikerne.

Den muligheten som ikke har fått noen særlig oppmerksomhet i diskusjonen, om den er blitt nevnt i det hele tatt, er en enkel løsning som ble brukt for alle slags spesial­tegn. Det ble laget flate plast­pinner som var et par cm lange og hvor det i den ene enden var festet en metall­bit med ett enkelt tegn. Disse fantes for et stort antall spesial­tegn. Når tegnet skulle skrives plas­serte man pinnen slik at metall­biten med bok­staven var den kule­hodet eller ham­meren ville treffe. En slik pinne ble kalt en typit. Litt kronglete løsning, men enkel.

Er dokumentene forfalsket?

Jeg har ikke forsøkt å ta stilling til spørsmålet om dokumentene CBS gravde fram er ekte eller for­falsket. Som en observatør et verdens­hav unna begiven­hetenes sentrum er jeg i første omgang nys­gjerrig på å se sam­spil­let mel­lom tradisjonelle medier og det sosiale, sammen­satte nett­verket vi kaller bloggosfæren.

Det er også interessant å reflektere over hvor lett det det kan være å finne informasjon og hvor vanskelig det kan være å finne svar.

You can observe a lot just by watching. (Yogi Berra)

Se også:
— Pysjpressen

Andre referanser og anbefalt lesing:
— Salon.com: War Room '04
— LA Times: No Disputing It: Blogs Are Major Players
— Wired News: Tech Boosts the Fraudsters
— Digitus, Finger & Co.: Typographic Problems With the Bush Memos
— Wall Street Journal: I'd Rather Be Blogging
— PC Magazine: Opinion: Bush's Exam Doc -- Real or Fake?
— Poynter Online: Bloggers as Reporters

Comments

[Alexander]

(Forgive me for turning to English -- my written Norwegian is a bit rusty:) "Fontgate" is indeed a fascinating case of weblog and traditional media interaction. ZDnet has written about it too at http://news.zdnet.com/2102-3513_22-5362393.html .
The Belmont Club has an interesting observation -- there is asymmetry at work here: "Baldly put, any Internet source can afford to be discredited by CBS but not vice versa. One leaker and 60 Minutes is in the kill zone all over again. Interesting times." http://belmontclub.blogspot.com/2004/09/escaping-kill-zone-dan-rathers-defense.html

[Anders]

Takker for bra overblikk og god research (sparte meg fra aa lese et par dusin blogg-poster der :-)

[Håkon Styri]

Ulempen ved ikke å lese et par dusin bloggposter er at du ikke får med deg andre ting personene som har bidratt i denne diskusjonen har postet.

Om du blar noen dager eller en uke bakover i Free Republic og leser litt mer av hva personene som diskuterer den over nevnte sak har skrevet om andre temaer så gir det et viktig bakteppe.