Massemediene skriver en del om blogger for tiden. Det er flere tema som diskuteres. Debatten om blogging og journalistikk har jeg så vidt nevnt før og lar det temaet ligge. Et annet tema er bloggenes innflytelse. Kan de tradisjonelle massemediene kan utnytte bloggenes markedsføringspotensial? Dette er et interessant spørsmål innen kommunikasjons- og medieteori. Hvilken innflytelse har blogger på publikum og hvilken innflytelse har blogger på tradisjonelle medier?
I en artikkel i Online Journalism Review (OJR) skriver Mark Glaser at tradisjonelle mediebedrifter har innsett at en lenke fra en grepa blogger medfører flere besøkende og mer snakk om saken.
After years of deep-linking legal debates and arguments about whether bloggers are journalists, some mainstream media outlets are starting to realize a link from a prominent blogger can bring traffic and buzz.
Økt trafikk for nettstedene til de tradisjonelle mediene er positivt, men det er i utgangspunktet bloggerne som velger hvilke mediesaker de vil skrive om. Til en viss grad kan kommunikasjonen mellom de tradisjonelle massemediene og publikum beskrives som en totrinnsmodell hvor bloggere har rollen som opinionsledere, men i bloggosfæren blir også kommunikasjonen mellom bloggerne synlig. Bloggerne danner et sosialt nettverk som bearbeider saker fra massemediene, og i bloggene er publikum velkommen til å delta i diskusjonen.
I papirutgaven av Dagens Næringsliv 7. august 2004 skriver Tellef Øgrim i kommentaren Rom for peking at et er mange som er tilbakeholdne med å bruke pekere i artikkeltekster på Internettet.
En rask og tilfeldig test av noen artikler på toneangivende norske websteder fredag morgen viste at fra tekstene nesten uteble. Visst pekes det i fullt monn fra andre steder på sidene (men, av hensyn til annonseinntektene pekes det mest til egne dokumenter).
Øgrims tilfeldige utvalg av toneangivende norske nettsteder var Dagbladet, NRK og VG. For publikum er slike nettaviser blindveier på webben, og når avisene samtidig har en tradisjon for dårlige kildehenvisninger så er det relevant å spørre om publikum ønsker mer informasjon. Bloggene lar sitt publikum passere til andre nettsteder, sammenligner forskjellige artikler om samme sak, sjekker fakta og gir kildehenvisninger. Blogger gir deg lenkerikdommen Øgrim etterlyser.
Noen av de tradisjonelle massemediene vil antagelig forsøke å få innflytelse på hvilke saker bloggere omtaler. Hver kveld sender Wall Street Journal ut en e-post adressert til et utvalg bloggere med lenke til nettstedets gratisartikkel. Redaktør Bill Grueskin sier til OJR at dette skaper flere besøk til nettavisen.
Grueskin says traffic generated from blogs to the free features has been "substantial" for compelling stories.
Nettavisene gir noen av bloggerne noe å skrive om, og til gjengjeld får nettavisene trafikk fra disse bloggene. Det er mulig at enkelte nettaviser og andre aktører vil forsøke å sette dagsorden for bloggerne ved å sende dem utvalgte lenker, men jeg tror at mange bloggere vil oppfatte dette som spam dersom praksisen får særlig omfang.
En annen medieteoretisk modell som taler mot en antagelse om at bloggerne vil være lette å lede er den som kalles uses and gratifications. Holder denne teorien stikk er ikke bloggosfæren et ekkokammer for massemediene. Bloggerne bruker massemediene til sitt eget formål.
Nå må det understrekes at mine referanser til kommunikasjons- og medieteori bare er antydninger. Det er nødvendig med nye modeller for å forstå og beskrive samspillet mellom massemediene, blogger og publikum. Det er også viktig å huske på at enkelte bloggere er personer som er i medienes søkelys og kan skape nyheter omkring sin egen person eller posisjon. Andre bloggere kan være gravende grasrotjournalister eller rett og slett ryktespredere. Dagens mediebilde er en ganske sammensatt mosaikk som krever ny forståelse av kommunikasjonsmekanismene.
Det er også viktig å huske på at det er en liten del av alle blogger som skriver om nyheter, politikk og andre mediesaker. For eksempel skriver matblogger og strikkeblogger om helt andre ting og de lenker som regel til andre typer nettsteder.
Dersom direktørblogger blir så trendy at alle direktører bare må ha det så dukker det antagelig opp en del slike som i praksis er skrevet av informasjonsmedarbeidere i direktørens navn. Er en blogg skrevet av ghostwriter egentlig en blogg?
Et annet forhold er at det formatet blogger har og teknologien i mange av publiseringssystemene for blogger gjør at en blogg lett kan utvikle seg til en vanlig nettavis. Grensen kan være uklar, og det er nok en del faglig uenighet om hvor grensene bør trekkes. Om ikke dét er forvirrende nok så kan aviser og tidsskrifter som går over ende gjenoppstå som blogger, eller rettere sagt på det spareblusset bloggteknologien representerer. Et eksempel er det engelske tidsskriftet The Industry Standard som i dag publiseres med Movable Type.
Her er det behov for både forskning og fagdiskusjon.
Recent Comments