Sitat eller plagiat

Espen Andersen har kommentert en artikkel om plagiering i TenkSelv og Bjørn Gabrielsens inn­legg om plagiat­kulturen av i skandinaviske aviser som ble trykket i dagens papir­utgave av Dagens Næringsliv. Det er et interessant tema, og det er særlig interessant å se det fra et stå­sted på web hvor det er så lett å lenke.

Søketjenester er utrolig kjekke. Når Bjørn Gabrielsen oppgir Stockholm Spectator som hoved­kilde der artikkelen han sann­synlig­vis har brukt et par klikk unna. Jeg håper Gabrielsens debatt­innlegg kommer på nett, for det er lese­verdig. Debatt blir det sikkert, journalisten har lagt et Gabrielsen sitat i side­hodet på nett­stedet i dag. Verken Espen Andersen eller jeg ville valgt sitatet journalisten har brukt. Mitt valg er det følgende:

Leser man et lite knippe av de største engelsk­språklige utgivelsene jevnlig, vil man se at avskrift, eller i beste fall vanlig plagiat, er så daglig­dags i Skandinavia at det er en del av den lokale aviskulturen.

Det er sterke ord. Dessverre er de høyst berettiget.

Nå er dette med plagiering et vanskelig etisk tema hvor det er mange gråsoner. Et populær formulering er at det kalles å stjele fra én, men å låne fra flere. Det er lett å se at avskrift eller over­setting er plagiering, men når det dreier seg om idéer kan det være vanskelig å vurdere. Alene har ikke idéer opp­havs­rettslig vern, men det blir meget for­skjellige vurderinger avhengig av om utgangs­punktet er jus eller etikk. Innen nyhets­journalistikk er det selv­sagt mange som hver for seg arbeider med samme sak i et kapp­løp om å være først på trykk med et journalistisk godt arbeid. Det som ved dead­line er originalt kan noen timer etter bli mis­tenkt for å være et plagiat.

Gabrielsen mener at en grunn til at plagiatkulturen har fått utvikle seg i Skandinavia er at våre bitte små, rare språk gir en viss trygg­het om at fremmed­språklige kilder ikke opp­dager jukset. Jeg lurer på om Gabrielsen har tenkt at redaktørene skal fredes i denne debatten?

Forhåpentligvis ikke. Gabrielsen mer enn antyder at redaktørene kan påvirke kvaliteten på det journalistiske arbeidet:

Hadde norske utenrikskorrespondenter fått forbud mot å lese aviser, ville ironisk nok reportasjene deres antagelig blitt mye bedre.

På web er lenker den beste kildehenvisning, men svært mange mener at lenker fører til leser­lekkasje og der­med gir et økonomisk tap. Dem om det, men lenke­vegring betyr selvsagt ikke at man heller ikke navn­gir kildene.

En fare ved kildehenvisninger er selvsagt at de kan avsløre slapp eller slomsete research. Gabrielsen gir selv et eksempel på dette når han nevner at han har skrevet brev til mat­vare­produsenter i håp om å få mor­somme svar. Han spør om dette i så fall er å plagiere slike brev som sto i Chip's Closet Cleaner i 1995. Henvisningen kommer med en forklaring om at dette var et magasin man måtte ha Mac for å lese. Ja vel?

Nå var Chip's Closet Cleaner også tilgjengelig på papir for de uheldige som ikke hadde tilgang til Mac. Du kan også finne mye av materialet på nett­stedet til Chip Rowe. Brevene til matvare­produsenter ligger der, lett til­gjengelig også for dem som må ta til takke med annet en Mac.

En annen ting er at det var slett ikke Chip som begynte med slike brev. Det var flere som hadde publisert slikt på nettet før ham, noe man også kunne lese i Chip's Closet Cleaner, i omtalen Don Novellos The Lazlo Letters som første gang kom ut på 1970-tallet.

Don Novello var nok heller ikke den første som skrev slike brev, men boken hans er en klassiker i noe som har blitt en sjanger. Jeg er ikke sikker på om det er plagiering lengre når noe har blitt til en sjanger.

Oppdatering

Journalisten kan melde at Aftenposten innrømmer sitatslurv.

Comments

[Espen]

Så enig, så enig. Her er forøvrig en brosjyre fra Princeton University som jeg synes på en utmerket måte forteller hva som er plagiat og hva som ikke er det: http://www.princeton.edu/pr/pub/integrity/index.html

[Håkon Styri]

En enkel og grei definisjon for vitenskapelig arbeid, men definisjonen på hva som er plagiat vil nok variere fra vitenskapelige arbeider til skjønnlitterære verk, og fra bransje til bransje.

[Tor Andre]

Internett og blogging er som regel mer ærlig med kildene enn en avisartikkel. Sitater er det lenket til. På en hjemmeside eller blogg ligger det i tillegg lenker til alt artikkelforfatteren leser daglig.

Det juridiske og moralske ved plagiering plager meg ikke noe. Idéer skal flyte fritt.

Problemet er journalistens troverdighet. Hvordan kan vi stole på at de gjør seg opp sin egen mening hvis vi gjenkjenner kommentarene som noe vi har lest et annet sted tidligere? Dersom de kopierer en artikkel uten å oppgi kilde, vil de gjøre det samme med stoff de har fått fra et PR-byrå?

Forhåpentligvis kan Internett bidra aktivt til media-kritikk ved å avsløre late journalister. Artikkelen til Bjørn Gabrielsen er prisverdig, men norske aviser virker ikke så interessert i denne typen debatt. Blogger vil neppe bli allmenn lesing, men mediet kan bidra til å få frem denne typen informasjon på en effektiv måte.

Internett har gjort det lett for studenter å plagiere i oppgavebesvarelser. Det har også gjort det lettere å få tilgang til et bredt utvalg av artikler fra hele verden for brede lag av befolkningen. Journalister vil i det lange løp ikke kunne slippe unna lenger med å kopiere kolleger i utlandet uten å kreditere kildene.