Patenterbar lykke?

Det kan virke som det ikke er grenser for hva som kan patenteres i minst ett eller annet land. The Register kan melde at firmaet eHarmony for to uker siden fikk patent nummer 6,735,568 i USA. Patentet har følgende tittel: Method and system for identifying people who are likely to have a successful relationship.

For å sitere eHarmony.com:

Chemistry is not enough. Almost all marriages start out with good chemistry, yet 3 out of 4 couples end up unhappy or divorced.

Vellykka kjærlighet er altså ikke kjemi, det er innvikla matematikk. For å kunne koble ideal­parene beregner eHarmony kandidatenes egenskaper i 29 dimensjoner som de mener å ha viten­skapelig dokumentasjon for at er de viktigste for hell i kjærlighet. 29 dimensjoner! Du trenger bare å ha 12 rette i tipping (men det gir da heller ikke varig lykke).

Nå påpeker The Register at metoden i hovedsak består i å analysere utfylte spørre­skjemaer og mener at dette er da en vel­kjent metode fra bl.a. uke­blader. De kan umulig ha lest patentet grundig, for der påpeker eHarmony at disse vel­kjente testene har hatt alt for få spørsmål. Kunsten er å stille mange spørsmål. De stiller 430 spørsmål for å plassere deg i sitt 29-dimensjoners personlighetsunivers.

Det er vanskelige beregninger må vite, her må det benyttes avanserte nevrale nett. Det er spennende lesing for en som har forsket på nevrale nett, men det skuffet meg litt at jeg ikke fant noen utdypende definisjon på suksess i et par­forhold. Med andre ord, hva er det de egentlig beregner? Er det lykke, er det sann­synlig­heten for at et ektepar ikke blir skilt, eller er det noe annet?

I følge en artikkel fra Associated Press (se CNN eller Houston Chronicle) avviser systemet 20 prosent av dem som søker en partner ved å fortelle dem at de ikke er typen som gifter seg. Jeg lurer på hva systemet forteller oss som ikke liker å fylle ut veldig lange spørreskjemaer.

Patentet byr også på andre spennende anvendelser som matching av grupper på flere enn to mennesker. Det blir bare gjetting med hensyn til hvilke sam­livs­former dette være, men i patentet står det vitterlig følgende:

Although the above description is largely directed toward matching people in couples, the methods can be easily adapted to include relationships with more than two people.

Patentet påpeker at metoden også kan tilpasses andre suksesskriterier enn kjærlighet. I tillegg er ikke metoden begrenset til mennesker.

Further, the methods need not be limited to people. For instance, the methods can be adapted for the matching of business establishments.

Det er mulig jeg overforenkler min kritikk her, men da jeg arbeidet med slike ting som nevrale nett selv fikk jeg et inntrykk av at det var en del som mente at det bare var å pøse på med alle tenkelige parametere inn i avanserte nevrale nett. Var nettene avanserte ville de klare å sortere skitt og kanel på egen hånd.

Jeg tør ikke gjette på hva noen vil få patent på i neste omgang. Hell og lykke?