Landbruket er at av de miljøene jeg gjerne bruker som referanse når jeg forsøker å finne ut hvor langt vår digitale hverdag er kommet. Det kryr av idéer for digitalisering av primærnæringene, men ikke alle er like nyttige, økonomiske, dyre- eller brukervennlige. Det er heller ikke lett å designe gode mule-maskin-grensesnitt.
Forleden fant jeg en ku-simulator som har et noe spesielt brukergrensesnitt. Dette er e-læring som er godt å ha når studenter eller kuer er litt skvetne.
Nåvel, dette er bare én av mange anvendelser for haptiske grensesnitt, eller virtuell berøring. Vi har forresten noen litt mer folkelige norske ord for disse grensesnittene. Haptisk er gresk for de fleste (naturligvis). Ordet viser til at det gjelder berøringssansen, og innen kunst brukes haptisk om slik som særlig dreier seg om objektets form og avgrensning.
Haptiske mus, eller motstandsmus som er et mer beskrivende navn, ble lansert for noen år siden og forsvant ganske raskt (fra butikkhyllene, jeg har en som holder seg på musematta fremdeles). Datahanske er en annen teknologi som kanskje har mer for seg. En hanske er i utgangspunktet immersiv (i det minste fra håndens perspektiv), og navnet klinger bedre enn kurompe.
Da jeg leste overskriften, lurte jeg på om dette var en løsning på problemene Unni opplevde da hun skulle simulere ku for den laserstyrte helautomatiske melkemaskinen vi fikk se i Newton siste søndag.
Dette ligger ute på NRKs sider: http://www.nrk.no/programmer/tv/newton/3609055.html
Grunnen til at jeg nevner det her? Ikke annet enn det at jeg *ikke* har fulgt med i hva som har skjedd når det gjelder IT og roboter i landbruket, og jeg ble rimelig imponert.
Posted by: Lasse G. Dahl | 2004.03.15 at 13:12