Aftenposten skriver at bredbåndsfeberen er avlyst. Det er knapt noen nyhet. Forklaringen til Tore Aarønæs i Norsk Telecom er også velkjent og allment akseptert: Det er ennå ikke noe tilbud av tjenester som krever bredbånd. Det er ikke helt sant, for tjenester som fildeling er nok en pådriver for enkelte deler av markedet. En annen ting er at verken operatørene, brukerne eller massemedia har god nok forståelse for forholdet mellom tilbudt båndbredde og behov.
Det fokuseres også uforholdsmessig mye på begrepet ekte bredbånd som er definert til 2 Mbit/s uten at det finnes noen virkelig gode forklaringer på at akkurat dette tallet er valgt eller at dette tallet er meningsfullt over tid. For meg er den debatten like fornuftig som å diskutere biler basert på toppfarten til de forskjellige modellene.
Hvorfor 2 Mbit/s? Ettersom deltagerne i den debatten hadde svært varierende teknologisk bakgrunn er det ikke mulig å komme med noe fasitsvar. Et argument var at på den tiden dette ble diskutert var 2 Mbit/s et populært anslag på båndbredden som ville være nødvendig for å sende video med akseptabel kvalitet for fjernsynsbilder. Det anslaget var det delte meninger om, og det er delte meninger i dag også.
Et helt annet og mindre kjent argument var at 2 Mbit/s er en kapasitet hvor de store pakkene i internettprotokollen ikke skaper noen flaskehals for små pakker som haster. For å si det på en enkel måte er 2 Mbit/s så stor kapasitet at det fint går å surfe på web eller overføre filer samtidig som man bruker linjen til anvendelser som en telefonsamtale hvor datamengden er liten, pakkene er små, men hvor det samtidig er krav om minst mulig forsinkelse i dataoverføringen.
Dette kravet til bredbåndskapasitet er knyttet til at bredbåndslinjen skal formidle en blanding av tjenester og er langt mer fornuftig enn en diskusjon om hvor mye som trengs for å overføre en enkelt tjeneste som video. Det er også en naturlig situasjon for husstander med flere medlemmer som deler på bredbåndsforbindelsen.
Det er viktig å merke seg at et krav til båndbredde basert på effektiv formidling av en blanding av tjenester ikke forutsetter at kapasiteten utnyttes fullt ut. Det er faktisk en fordel at det ikke er behov for hele kapasiteten.
Problemet er at operatørene i liten grad har forstått dette bruksmønsteret og laget tilpassede prismodeller. I tillegg fokuserer både produktreklame og medieomtale ensidig på kapasiteten. Det er som sagt like meningsfullt som at omtale av biler fokuserte ensidig på topphastigheten til de forskjellige modellene.
Det virkelig interessante i Aftenpostens artikkel var oversikt over tilbudene og hvor mange som har skaffet seg bredbånd. Av Chellos 481 000 kabelabonnenter har 200 000 tilbud om bredbånd. 34 000 har kjøpt. 115 000 kabelabonnenter hos Telenor har tilbud om bredbånd, og her har 25 000 kjøpt. Slår vi begge kabeloperatørene sammen har mindre enn 19 prosent av de som har tilbudet kjøpt bredbånd.
Markedet for ADSL er større i tilbud, men har mindre etterspørsel. Telenor og NextGenTel er de største operatørene med til sammen 180 000 kunder. Dette tilsvarer at mindre enn 15 prosent av de med tilbud om ADSL har kjøpt.
Det er viktig å huske på at tilbudene om bredbånd over kabel og ADSL overlapper hverandre. En del brukere har begge tilbudene, men de færreste av disse vil kjøpe mer enn en av tjenestene.
Tallene som er brukt kommer som sagt fra Aftenposten, og Aftenpostens artikkel oppgir ikke noen kilde.
Grunnen til at «myten om 2Mb-grensen» er spesielt seiglivet i Norge kan nok, i tillegg til det du nevner, ha noe med at den ble brukt av det regjeringsoppnevnte «Bredbåndsutvalget» en gang på 90-tallet.
Hvis jeg husker utvalgets leder Kristen Nygaard rett, ble dette tallet valgt av dem som definisjonen på bredbånd av stort sett de samme grunnene som du nevner - og for å slippe å definere det på nytt hver gang man kom i kontakt med en ny aktør ...
Kristen Nygaard er jo dessverre ikke blant oss lenger, men hvis jeg husker rett, satt vel Gisle Hannemyr i det samme utvalget, og kan muligens kaste mer lys over dette.
Posted by: Lasse | 2003.10.22 at 11:53
Basert på min erfaring som hjelpemann for et utall PC-brukere opp gjennom årene, er jeg ikke så overrasket over at mange holder seg til modem/ISDN. Bredbånd innebærer faste, relativt høye utgifter på familiebudsjettet, mens modembruk er noe man regulerer selv. Om man i tillegg har god nettilgang på jobben, gir det seg selv egentlig. Eller for å si det litt lettvint: "Hvis bredbånd er svaret, hva er da spørsmålet?" ;-)
Posted by: Eirik | 2003.10.22 at 12:07
"Hvis bredbånd er svaret, hva er da spørsmålet?"
Ja, si det. Du kan likevel være trygg på at spørsmålet vil stilles i en familie med tre tenåringer som bor hjemme - for ikke å snakke om det i tillegg er noen med behov for telependling eller hjemmekontor i samme husstanden.
Med hensyn til bredbåndsdefinisjonen er det ikke akademikerne som er problemet her. Det er hvordan markedsføringsfolk og journalister forholder seg til begrepet som skaper feil inntrykk og forventninger.
Posted by: Håkon Styri | 2003.10.22 at 13:38
Helt klart. Likeledes er folks berettigede frykt for mekking undervurdert. Faktum er jo at mange har hatt store problemer med å komme seg på nettet via modem og ISDN, og nøler derfor med å innføre nok en nett-teknologi i hjemmet. Hvilket får meg til å tro at mange får sitt første møte med bredbånd via mobilen eller digital-TV.
Posted by: Eirik | 2003.10.23 at 12:42
...Og denne mekkefrykten er helt berettiget, spesielt når det gjelder ADSL. ADSL er helt tydelig en såpass umoden teknologi, at ingen av Norges tilbydere har full kontroll. Det kan man kanskje si om de fleste tele-tjenester, men jeg vil nå påstå at det er nokså mye enklere å få en mobiltelefon ut av esken og opp på et GSM-nett enn det er å få et ADSL-modem ut av esken og PC-en opp på internett.
Før ADSL fungerer må sentraler være oppgradert, linjer må være koblet riktig, informasjonen må bli avlevert korrekt fra kunde til tjenestetilbyder til innstallatør og tilbake igjen.
Jeg har det siste året brukt nesten 9 måneder på å få ADSL fra NextGenTel på Høybråten i Oslo, og endte opp med å ikke få noenting fordi linja fra sentralen til borettslaget er Norges dårligste og lengste. Den er faktisk så dårlig og lang at den er anerkjent som «Stovner-linja» internt i Telenor/Bravida.
Dette visste egentlig NextGenTel. De har hatt mange feilaktige innstallasjoner i borettslaget, men allikevel drøyet de med å svare dette til etter 9 måneder med innstallasjons- og kommunikasjons-helvete.
Et slikt helvete unner jeg ingen, og jeg forstår godt alle som ønsker å holde seg unna. Faktisk, så anbefaler jeg dem å gjøre nettopp dette, i hvert fall hvis ISDN eller modem *fungerer*.
Posted by: Asbjørn | 2003.10.24 at 09:49
«ADSL er helt tydelig en såpass umoden teknologi, at ingen av Norges tilbydere har full kontroll.», sier du. Jeg vet ikke helt ...
Jeg har bistått tre små firma med å «installere» ADSL. I alle tre tilfellene har det betydd å bestille produktet, vente noen uker, flytte en kabel, og voila.
OK, da - det var bare hos de to som bestillte fra Tele2 det gikk så greit - men disse hadde også ISDN-router fra før. Hos det firmaet som bruker Telenor, var det en uke ekstra ventetid, og så måtte jeg sette de tre maskinene til å ta IP-adresse via DHCP. Men det var liksom hele jobben.
Så, uten å gå inn på diskusjonen om hva som er bredbånd, hva som ikke er det og hvorfor ikke, vil jeg likevel si at ADSL fungerer. Og det fungerer stort sett glimrende. Og jeg bor i Fauske kommune - et veldig lite sted, ufattelig langt nord for Stovner ...
Posted by: Lasse | 2003.10.24 at 23:57
Utbredelsen av adsl er kanskje lav på grunn av utbyggingshastigheten? Her i Karasjok er det etterhvert antenner på veldig mange hus. De brukes til å koble opp husstandene med alt fra 500 Kb til 1.5 Mb.
_Alle_ mine naboer (5 stk, og hvis vi tar hele "boligfeltet" oppe i bakken her, så er det 50% av 10 husstander) har en slik antenne på taket, inklusive meg (endelig, etter den nye masta på et mer gunstig punkt for mitt vedkommende).
Etterspørselen er der. Tenåringene her oppe bringer det i hvertfall inn i hjemmene. Jeg har selv sørget for at noen bedrifter her har flyttet seg fra ISDN til 500 Kb radio linker, pga. kostnadene.
Fiber er også på vei inn i hjemmene i nabokommunen Porsanger, og på vei hit langs riksveien fra Lakselv til Karasjok, med planer om å ta det hjem til folk. Jeg snakket med de tekniske folka hos leverandøren (www.fibre.no) og de kunne fortelle at ADSL ikke var ett alternativ pga avstander til mange husstander, men også motstand fra Telenor. Når det jeg spurte kraftselskapets folk (som er investorer i fibre) om kraftlinjene var vurdert var svaret ja, men ingen teknologier har tilfredsstilt norske krav (som de vet om).
Poenget mitt er uansett at ADSL stort sett bygges ut etter Telenors tempo. Hvor motiverte Telenor er til å bygge ut kan man stille spørsmålstegn ved.
Når det gjelder tjenester; jeg kommuniserer ofte via webcam med familie og venner sørpå. At jeg har båndbredden betyr at jeg stort sett ikke bruker den, men når jeg f.eks. laster ned siste oppdatering av drivere, en SP fra Microsoft, eller nyeste versjon av RedHat, så er jeg veldig takknemlig for min bredbåndsforbindelse.
Etter å ha trappet ned fra 1.5 til 0.5 Mb (fordi jeg trodde behovet mitt var mindre) har jeg kommet i tvil, jeg merker forskjellen et par tre ganger i uka.
Det eneste jeg har å klage på er prisingen; det er ikke reell konkurranse på området. Det er det stort sett ikke noen steder utenom de største byene.
Posted by: Paul | 2003.10.25 at 04:13
Lasses kommentar misser hovedpoenget til Asbjørn, som er at ADSL ikke er _konsekvent_ pålitelig, og at kundene ofte må forholde seg til et bysantinsk byråkrati når noe går galt. Funker ikke ADSL-linja di, kan du ikke bare levere inn modemet og få et nytt som fungerer, slik tilfellet er med GSM-telefoner.
Kommentaren "Og jeg bor i Fauske kommune - et veldig lite sted, ufattelig langt nord for Stovner ..." viser at Lasse ikke har forstått problemet. Telefonlinjer som er for dårlige til ADSL (og leverandører som lyver om linjekvaliteten) finnes landet over, også i Oslo sentrum. Det burde da være til trøst for mange nordpå? ;-)
Posted by: Eirik | 2003.10.28 at 13:50
Eirik:
Jeg er enig med Lasse. ADSL funker med en gang du plugger inn, forutsatt at folk i andre enden har gjort jobben sin.
Det samme gjelder det å få en telefonlinje. Før du plugger apparatet i må man ha patchet om i sentraler og programmert nummeret til å gå til riktig terminering.
At selskapene ikke greier den biten har ingenting med selve tjenesten å gjøre. Tjenesten fungerer når forutsetningene er der.
Det gjør derimot ikke modem. Selv om alt er klart med modem, eller ISDN linjer, _var_ det et problem å komme seg på. Hvem husker ikke problemer med drivere, programvare, ting man kun fant svar på online, men man trengte dem off-line?
Eller de helvetes ISDN korta som aldri funka under win 98? Selv om man lærte seg å holde seg langt unna visse produsenter.
Når jeg nå idag kobler inn en nettverkskabel fra wifi-boksen (eller adsl-modemet) og inn på en win 98 pc (fordi de liker win 98 og kan ikke skjønne vitsen med f.eks. XP, 2000 eller gud forby linux) er det bare å sette om til dhcp og gjøre den fordømte skrapinga for djevelen (reboote) og så virker det.
For meg føles det som om det er lettere og det fungerer med en gang. (Hvorfor ingenting funket med windows 98 lar jeg være opp til leseren og filosofere over, modem funket fint mot BBSer fra en del pcer i dos modus, fra macer, amigaer, atarier, og mye annet, uten problemer i årevis før...)
For dem av oss som husker Televerket, var det slik at det å få telefon var heller ikke rett fram. Og ISDN? Uhørt i årevis.
Hvis noen i bygda med win 98 spør meg om å hjelpe dem med modem eller ISDN så henviser jeg dem til deres egne residente dataeksperter (tenåringen i huset), jeg er dritt lei alt skitet med ISDN og modem under windows.
Posted by: Paul | 2003.10.29 at 02:42
Akk, akk, det er visst vanskelig å forklare dette. Men jeg prøver enda en gang: for brukere flest - altså ikke nerder som oss - er det _knekkende_ likegyldig om det er burken det er noe galt med eller om det er "folk i andre enden som ikke har gjort jobben sin." Poenget er at det ikke alltid fungerer som det skal, og at det kan være et mindre mareritt å få det til å fungere.
Jeg minner om utgangspunktet for denne tråden, som altså var at et lavt antall brukere har tatt imot tilbudet om ADSL. Det er mange forklaringer på dette, og en av dem (altså ikke den eneste, bare _en_ av dem, OK?) er en frykt for at det vil innebære mekking. Denne frykten er berettiget, da det faktisk er mange som har hatt (og dels har) problemer med ADSL.
Jeg er selv en av dem, forøvrig. Det burde ikke være nødvendig å måtte forhandle med ansatte i Bravida for å få linjekvaliteten jeg var blitt lovet, men det var faktisk det jeg gjorde ifjor. At det løste seg, skyldtes ene og alene at jeg hadde en viss peil på det jeg snakket om.
Posted by: Eirik | 2003.10.29 at 11:03
Det store problemet med ADSL er at operatørene ikke har forstått forutsetningene for å rulle ut teknologien, og dermed har de også sendt feil signaler til forbrukere og myndigheter.
Slagordet for ADSL var i starten å "gjøre kobber til gull" med et vesentlig forbehold: Det var lite sannsynlig at ADSL var noen fornuftig løsning i alle tilfellene der kobberlinjene som allerede var rullet ut ikke kunne brukes.
Det er mange kobberlinjer som er for lange, har dårlige skjøter eller andre svakheter som gir ADSL problemer. Dersom linjen må repareres eller oppgraderes for å gjøre det mulig å bruke ADSL så bør man vurdere andre løsninger også.
Å ha landsdekkende tilbud av ADSL som mål er dermed helt meningsløst.
Posted by: Håkon Styri | 2003.10.29 at 14:40
Takk Eirik, for din klargjøring, når jeg tenker etter har jeg vel opplevd det samme.
Håkon, er det noen som snakker om landsdekkende ADSL? Jeg trodde de hadde problemer med å få det til å bli dekkende i Oslo.
Posted by: Paul | 2003.10.29 at 23:16
Eirik, du oppsummerer mine poeng ganske så glimrende. Selv om jeg er en nokså avansert bruker, og nok sikkert derfor har fått ADSL til å fungere hjemme hos meg (det var litt av et strev det også, kan jeg fortelle), får jeg det ikke til å fungere hos min far.
Hadde jeg ikke vært en avansert bruker -- hadde f.eks. faren min skulle gjort dette -- ville han konkludert med at bredbånd ikke fungerer. Ikke engang ADSL, men rett og slett bredbånd. Faktisk har han gjort dette, uavhengig av mine forsøk på å forklare hva som egentlig er problemet.
Og jeg skjønner ham godt. Om det er ADSL-teknologien, bredbånd som konsept, linja fra leiligheten hans til sentralen, mannen fra Bravida, kundeservice hos NextGenTel, vaktmesteren i borettslaget, eller vaskedama i Telenor som skaper problemer, spiller ingen rolle. Det fungerer ikke.
PS: Når jeg skriver dette, bedyrer NextGenTel fortsatt at de kan levere bredbånd til min fars leilighet.
Posted by: Asbjørn | 2003.10.30 at 11:19
Landet omfattet Oslo også sist jeg så etter.
For dem som måtte lure: Det er mye dårlige ledninger og koblinger i byene. Fordi ledningene i byene har mindre tverrsnitt enn på landet får de også litt kortere rekkevidde for ADSL.
Posted by: Håkon Styri | 2003.10.30 at 16:42
Asbjørn: Jeg hadde det motsatte problemet, jeg måtte krangle med Nextgentel som påstod at det ikke lot seg gjøre å levere. (I Oslo sentrum). Etter forbausende åpenhet fra Bluecom (som jeg bruker hjemme), fant jeg frem til nøyaktig linjeføring etc, og kunne overlevere informasjonen til Nextgentel. Det tok 2 1/2 måned å få plass ADSL her fra dem.
BTW: Det viste seg i ettertid at Nextgentel faktisk hadde levert bredbånd her tidligere (i samme lokaler). Men INGEN klarte å finne ut av det. (Tidligere leietager fortalte meg det tilfeldigvis noen uker etter at det var levert her).
Om det er Nextgentel som roter om leveringsmulighet, eller om det er Telenor som saboterer er ikke lett å si.
Posted by: Jarle | 2003.10.30 at 19:03
Jarle: Kanskje det kan være en idé å ta kontakt med Bluecom, da. Jeg tror jammen jeg skal gjøre dét, jeg. Takk for tips.
Posted by: Asbjørn | 2003.11.17 at 12:28