Funksjonshemmet?
Denne uken tar Last Thursday opp tilgjengelighet. Det blir interessant, for tilÂgjengelighet er en av mine kjeppÂhester. Det som er en liten nedÂtur er at det første ordet pÃ¥ programmet er funksjonsÂhemming. TilÂgjengelighet pÃ¥ web er mer enn Ã¥ tilpasse webÂsider for funksjonsÂhemmende brukere.
Bedre tilgjengelighet betyr Ã¥ følge standarder. Det medfører ogsÃ¥ større bruk av metaÂdata, og bruk av metaÂdata pÃ¥ et detaljert nivÃ¥. Bilder og tabeller fÃ¥r beskrivende tekst.
Resultatet er at innholdet blir lettere Ã¥ tilpasse. Dette gjelder ikke bare tilpasning for funksjonsÂhemmede brukere. Et godt eksempel er Ã¥ tilÂretteÂlegge innÂhold slik at det fungerer bÃ¥de pÃ¥ en PC med stor skjerm og en mobilÂtelefon med en knøttÂliten skjerm. Et annet eksempel er Ã¥ tilÂretteÂlegge innÂhold slik at det tilÂgjengelig bÃ¥de for brukere med bredÂbÃ¥ndsÂtilÂknytning og brukere med oppÂringt aksess.
Det bør selvsagt være et krav at alle nettsteder er tilrettelagt for funksjonsÂhemmede, bÃ¥de nettÂsted for det offentlige og for det private næringsÂliv. Et krav om slik tilÂretteÂlegging gjelder i like stor grad intraÂnett. FunksjonsÂhemmede arbeidstakere har rettigheter.
Det som er uheldig er om kostnadene i for stor grad knyttes til funksjonsÂhemmede brukere. TilÂretteÂleggingen fører til flere forÂdeler, og da kan kostnadene forÂdeles pÃ¥ flere enn de funksjonsÂhemmede.
Et nettsted som er tilrettelagt for bedre tilgjengelighet er lettere Ã¥ indeksere i søkeÂmotorer. Dette gir en besparelse i markedsÂføringsÂkostnader. Det blir enklere Ã¥ bygge ut nye funksjoner. TilÂretteÂleggingen kan ogsÃ¥ føre til at det blir billigere Ã¥ vedÂlikeÂholde nettÂstedet.
Et annet problem med Ã¥ fokusere pÃ¥ funksjonshemmede er at bedre tilÂgjengelighet er ønskelig for langt flere enn de gruppene som vanligvis kalles funksjonsÂhemmede. Et eksempel er eldre brukere. Dette er en gruppe hvor mange brukere har nedÂsatte funksjoner, bÃ¥de fysisk og kognitivt, men vi kaller dem ikke funksjonsÂhemmede. Det er like fullt en gruppe brukere som har stor forÂdel av at nettÂsted er tilÂretteÂlagt for tilÂgjengelighet.
Dersom vi bruker mobiltelefonsurfing som eksempel er tilgjengelighet noe alle brukere har forÂdel av. Jeg kan godt tenke med at mobilÂtelefonen min leser opp nettÂsider mÃ¥r jeg ikke har anledning til se pÃ¥ skjermen.
Se også:
— Den blinde leder den halte
2004.09.27 i Samfunn, Teknologi | Permalink
Tilbaketråkk
Tilbaketråkk-URL for denne artikkelen:
http://www.typepad.com/t/trackback/4894/1171367
Det følgende er lenker til blogger som refererer til Funksjonshemmet?:
» Neste Last Thursday: Tilgjengelighet from jarle på norsk
Neste Last Thursday kan bli en interessant affære. Noe sier meg at diskusjon rundt tilgjengelighet og hva det betyr står... [Les mer]
Tracked on 27. sep. 2004 16.18.58
» Tilgjengeleg torsdag from Brukaropplevingar.com
Førstkomande torsdag er det tilgjengelegheit som står i fokus for Last Thursday. Temaet opptar meg i såpass stor grad at eg har store planer om å ofre torsdagsbasketen, og eg oppmodar andre til å gjere tilsvarande prioriteringar. Temaet er altså [Les mer]
Tracked on 27. sep. 2004 23.28.51
» Inntrykk etter Last Thursdays foredrag om tilgjengelighet from jarle på norsk
Det ble som forventet et livlig Last Thursday møte når Haakon Aspelund fra Deltasenteret og Steinar Skagemo fra Norge.no kom... [Les mer]
Tracked on 5. okt. 2004 00.35.05
Kommentarer
«Bedre tilgjengelighet betyr å følge standarder.», skriver du. Jeg vil til og med snu litt på det, jeg: Å følge standarder gir tilgjengelighet.
Jeg er altså helt enig med deg i at det blir helt feil å fokusere på funksjonshemmede. Ikke bare feil, det er helt unødvendig. Arbeidet med standardene har allerede tatt de nødvendige forutsetningene for funksjonshemmede brukere. Hvis man bruker standardene som det hjelpemidlet de er når man bygger websider, vil de være tilgjengelige - både for funksjonshemmede og funksjonsfriske. Og mobiltelefoner og Lynx i samme slengen.
Å forholde seg til standarder er en selvfølge innenfor de fleste fag. Jeg ser ingen grunn til at design av webinterface skal være unntatt andre fag.
Det er forøvrig litt interessant å minne dem som ikke forstår hvorfor websider skal være tilgjengelig for blinde på at verdens største bruker - Google - er helt blind ...
Skrevet av: Lasse G. Dahl dato: 2004.09.27
Jeg kan med en gang si at dette er et emne jeg er glødende interessert i, og jeg skal gjøre alt jeg kan for å komme på Last Thursday-møtet 30. september. Hvis jeg møter noen kjente jeg kan diskutere dette med da, hadde dét naturligvis vært veldig fint, for jeg føler at vi må ta et tak å få til noe skikkelig på dette området i Norge.
Skrevet av: Asbjørn dato: 2004.09.27
PÃ¥minning er fulgt opp med en lenke.
Jeg vil ikke si det er feil å fokusere på funksjonshemmede, men det er som Lasse skriver: unødvendig.
Skrevet av: HÃ¥kon Styri dato: 2004.09.27
Aller først: Takk for gode innspill til vinklingen av presentasjonen på torsdag :-) Jeg har en mistanke om at du også har bidratt til at temaet blir tatt opp, så jeg våger meg på en dobbel takk for muligheten til å få fokus på dette temaet.
Jeg er helt enig i det du (og Lasse Dahl) skriver om viktigheten av og fordelene ved å gjøre nettsteder tilgjengelige, men synes likefullt at bruken av ordet "funksjonshemming" er riktig i den konteksten det står i. Poenget i den delen av programmet er vel å få frem at vi står midt i en endring i politikken i forhold til personer med nedsatt funksjonsevne. Antallet "funksjonshemmede" er en funksjon av antallet (uoverstigelige) barrierer i samfunnslivet, og fremfor å løse problemet ved å dele ut stiger, er målsetningen nå at vi heller skal bygge ned barrierene.
Når temaet er design av nettsteder er jeg helt enig i at det kan være mer effektivt å henvise til andre konkrete gevinster som bl.a. de nevnte synlighet for søkemotorer og plattformfleksibiliet. Men denne formen for lykkelige samvirke mellom tilgjengelighet og profitt er ikke nødvendigvis tilstede på andre områder. Et nærliggende eksempel er minibanker og betalingsautomater. De er per idag ubrukelige for blinde, men bankene taper neppe penger på det. Blinde brukere har få -- og stadig færre -- reelle alternativer (og vender seg derfor til drosjesjåføren, ekspeditøren eller en tilfeldig forbipasserende for å få hjelp).
Det er vel dessuten sånn at ikke alle anbefalingene i WAI-kriteriene har like klare gevinster som de som er nevnt? Såvidt jeg har skjønt er kravet om meningsfulle lenketekster[1] viktig for brukere av skjermlesere, men jeg kan ikke selv komme på noen umiddelbar annen gevinst ved det. Det nærmeste jeg kan tenke meg er at søkemotorer kan bruke informasjon om lenketeksten på innkommende lenker til å rangere nettstedet, men isåfall kan det vel tenkes at det er en "god" strategi å bruke "Klikk her" eller "Les mer" for å unngå at andre nettsteder får bedre rangering enn ditt eget?
[NB! Jeg ser selv at dette eksempelet er litt tynt ... men jeg tror ikke jeg av den grunn har motbevist mitt eget poeng.]
Håpet må være at de som møter barrierer idag, får mange nok oppmerksomme på den unødvendige urettferdigheten i det, slik at det enten blir stemning for å lovpålegge tilgjengelige løsninger (gjerne kombinert med en passende mekanisme for å søke erstatning hos de som ikke oppfyller kravene), eller en form for "rettferdig handel"; etisk bevisste forbrukere som boikotter barrierer. Eller begge deler.
På samme måte som det kommende Lastthursday-arrangementet er en god anledning til å fremheve gevinstene av å legge vekt på tilgjengelighet når man lager nettsteder, er det en god anledning til å gjøre oppmerksom på at vi bør ha som mål å bygge ned barrierer også når vi _ikke_ har slike umiddelbare gevinster.
Vel -- dette ble lenger enn planlagt, og antagelig overfokusert på uenighet (slik det merkelig ofte blir). Jeg ser frem til torsdag og møtet med enda flere som er enige -- og til fruktbare forslag om hvordan vi kommer fortere frem.
Snks, S.
[1] http://www.shdir.no/assets/4256/wai-pageauth.html#tech-meaningful-links
Skrevet av: Steinar Skagemo dato: 2004.09.27
En gevinst med meningsfulle lenketekster, er at de fjerner unødig informasjon, og dermed tydeliggjør budskapet. En annen er at en indeks over linker på en webside blir litt mer meningsfull ... Jeg skjønner at det ikke var noe stort poeng, men jeg ser klare fordeler også for oss mer eller mindre funksjonsfriske selv med dette punktet.
Ellers var det en veldig interessant kommentar du (Steinar) hadde, og jeg er enig i det meste av det du skriver. Jeg synes likevel paradoksalt nok at fokuset på funksjonshemming kan bli litt ekskluderende.
Websider som ignorerer standarder skaper jo funksjonshemminger av noen og enhver. Selv har jeg kommet i den alderen hvor man behøver briller, og en av mine PC'er er en bærbar med ikke verdens beste skjerm. Mikroskrift uten forstørringsmuligheter som man ser på alt for mange websider, gjør meg da praktisk talt blind, selv om noen få plusser i brilleglassene ikke er noen funsjonshemming å snakke om.
Men poenget med å bygge ned barrierene, det kjøper jeg fullt og helt. Og det er ikke slik at dette krever en ny måte å kode webben på. Det krever bare at man begynner å kode skikkelig.
Skrevet av: Lasse G. Dahl dato: 2004.09.27
For å sitere Jeffrey Veen: "I don't care about accessibility. Because when Web design is practiced as a craft, and not a consolation, accessibility comes for free."
http://www.veen.com/jeff/archives/000503.html
Skrevet av: Are Halland dato: 2004.09.28
