Wikipedia
Wikipedia er et interessant dugnadsprosjekt. Det er et positivt og lærerikt tiltak, men det er også et prosjekt man bør ta med en klype salt eller i det minste lese med sunn skepsis.
Det finnes flere dugnadsprosjekter, og det er stor forskjell på hvordan de er organisert og tar inn bidrag. Noen legger stor vekt på kvalitetskontroll. Wikipedia er tilsynelatende helt åpent for alle å redigere, og dermed vanskeligere å kontrollere.
Til tross for Wikipedias åpenhet det eksisterer et lite hierarki med administratorer som kan gripe inn. Som beskyttelsesmekanisme kan sider låses og IP-adresser blokkeres.
Dermed fjerner ikke wikipedia skillet mellom innholdsprodusent og -konsument helt. Antagelig er det en bedre beskrivelse å si at wikipedia er et nettverk av samarbeidende produsenter, og det eksisterer noen mekanismer som skal hindre at produsentene motarbeider hverandre slik at det skader fellesskapet.
Den typen innhold som representerer kunnskap er noe ganske annet enn rene opplysninger.
En stor utfordring er å utforme artiklene slik at de på best mulig måte formidler kunnskapen. Korrekte opplysninger kan skrives på en så dårlig måte at det bare skaper forvirring og misforståelser. I tillegg må feilaktige opplysninger lukes bort. Artiklene må ordnes i en god struktur.
Når dette er gjort gjenstår fremdeles spørsmålet om objektivitet. Det er ganske spennende å se om det er mulig for et dugnadsprosjekt med flat struktur å skape en samling artikler som mange nok mener har en tilfredsstillende grad av objektivitet.
Det er ikke vanskelig å finne emner som wikipedia sliter med. Så forskjellige emner som Blomkål og Jerusalem har vært problematiske i den engelske utgaven av wikipedia. I både den norske og engelske utgaven av wikipedia er det uenighet om hvilke navn som skal brukes på enkelte polske byer.
Alle disse sidene ved wikipedia krever at oppegående mennesker adopterer deler av teksten og gjeter den slik at nye bidrag tilfører kunnskap og ikke skaper kaos. Utfordringen vil nok ikke bli mindre etter hvert som wikipedia blir større.
Jeg mener derfor at det er all grunn til å bruke wikipedia med en god porsjon skepsis. Det er ikke nødvendigvis noen negativ egenskap. Wikipedia må brukes sammen med kildekritikk. Det alene burde være grunn til å ta i bruk wikipedia i skolen.
Fordi wikipedia er så åpent som det er så er det også et veldig godt utgangspunkt for å lære om mekanismene og kulturen knyttet til store dugnadsprosjekter. Til tross for at det kan være vanskelig å bidra på områder som har modnet er det fremdeles mange områder hvor det er lett å bidra.
Det er også mulig å bidra på andre måter enn tekst. Her er det mulig å bidra med bilder. Jeg kan jo utfordre de som leser dette til å bli med på en liten stafett for å gi wikipedia flere bilder. Jeg har startet med et par dager gammelt bilde av en norsk politiker.
2004.04.02 i Samfunn | Permalink
Tilbaketråkk
Tilbaketråkk-URL for denne artikkelen:
http://www.typepad.com/services/trackback/6a00d83451b48369e200d8345c790f69e2
Det følgende er lenker til blogger som refererer til Wikipedia:
Kommentarer
"Dermed fjerner ikke wikipedia skillet mellom innholdsprodusent og -konsument helt."
Selvsagt fjerner ikke wikier de gamle barrierene fullstendig, men de gjør dem åpenbart lavere. Og kontrasten mellom Wikipedia og produksjon av konvensjonelle lærebøker (stadig - og dessverre - den viktigste kunnskapskilden i skolen) er slående. En oppegående femtenåring kan bidra direkte med stoff til Wikipedia, mens sluttbrukerne av lærebøker i beste fall får lov til å delta i fokusgrupper i sluttproduksjonen. Og det finnes intet system for å håndtere tilbakemeldinger, rettelser og oppdateringer i lærebokproduksjonen.
Konflikter og drakamper av den typen du skildrer over er forøvrig vanlige i forlagsredaksjoner, og argumentasjonen kan være like barnslig som i nettbaserte medier. Forskjellen er at konsumentene av det ferdige papirproduktet sjelden får vite hvor innholdsprodusentene var uenige. Det er ikke fordi det er teknisk umulig å dokumentere uenighet (fotnoter og sluttnoter er oppfunnet), men fordi produsentene mener det er i deres interesse at boka fremstår med et samlet, autorativt ytre. Jamfør Gyldendals argumentasjon for å ikke ha et ordentlig noteverk i Karsten Alnæs' bøker.
Mitt konkrete poeng (joda, de dukker opp av og til ;) er altså at Wikipedia ikke bør ha noen særstilling i undervisningen av kildekritikk. Ved å fremheve det nettbaserte verket som spesielt relevant spiller man rett opp i hendene på lærere som baserer et antikvert kunnskapssyn på at papirbaserte medier - og da særlig boka - representerer en slags endelig autoritet.
Skrevet av: Eirik dato: 2004.04.02
Grunnen til at jeg påpeker at wikipedia er godt egnet for å lære kildekritikk er nettopp det at det er lett å finne godt synlig uenighet, enten i form av versjonshistorikk eller i form av en diskusjonsside.
Samtidig er det mange artikler med mangler og/eller feil som ingen har oppdaget, rettet på, diskutert eller kranglet om - ennå.
Selvsagt er det et viktig poeng at de tradisjonelle forlagene flyter godt på en til tider ubegrunnet autoritet de tilsynelatende har arvet fra en annen kulturepoke.
Dessverre er det en såpass tung prosess å gjøre noe med feil og mangler i disse verkene at et undervisningsår blir i korteste laget. I wikipedia er det større mulighet til å starte en prosess, delta og kanskje se resultater. (Jeg får skrive "kanskje" ettersom den engelske diskusjonen om den polske byen skal hete Gdansk eller Danzig ser ut til å vedvare.)
Skrevet av: Håkon Styri dato: 2004.04.02
